Hvert presenterer mange av meglerhusene en liste over potensielle «nyttårsraketter», dvs. aksjer som kan gjøre det bra fra midten av desember til midten av januar. Vi vil snart presentere en liste over aksjer som potensielt kan gjøre det bra frem til midten av januar, men vi vil først se nærmere på hva som ligger bak denne januareffekten.
Januareffekten går i utgangspunktet ut på at aksjer gjør det bra i starten av januar, og da særlig aksjer som har gjort det dårlig (lav avkastning) i det foregående år og/eller små aksjer. Årsakene til effekten kan være flere, men kan noen kan være:
- Skattemessige årsaker: Tap på aksjer kan gi et skattefradrag, noe som kan gjøre det hensiktsmessig å selge taperaksjene før nyttår, noe som kan gjøre at taperaksjene gjør det ufortjent dårlig før nyttår. Etter nyttår vil man kunne få en virkning motsatt vei, og mange kan til og med velge å kjøpe seg inn i aksjer de solgte seg ut av før nyttår.
- Ønsker ikke å ha taperne i porteføljen i slutten av året: Mange og da særlig fond vil ønske å selge de største taperaksjene før året er ferdig, siden det vanligvis ikke er den beste PR’en for et fond å vise at de har store urealiserte tap i enkeltaksjer. Om et fond var investert i en av de største taperne for året per 31.12 så vil dette kunne gjøre kundene og potensielle kunder skeptiske til fondets vurderingsevne. Mange private investorer vil også ønske å selge taperne i slutten av året, fordi de ønsker å få en «ny start».
- Investorene generelt mer optimistiske på nyåret?: Investorene kan være mer positive (i gjennomsnitt) på nyåret, noe som er fordelaktig for små aksjer, som ofte har høyere risiko. Små aksjer er ofte avhengige av et lite antall ulike produkter, eller av produkter/teknologi som ikke er ferdigutviklet. Over tid har Små aksjer vist seg å gi bedre avkastning enn store aksjer, også når man justerer for risikoen.
Annonse
Utgangspunktet er at man deler alle aksjene i investeringsuniverset 10 grupper etter hvor høy/lav markedsverdi de har. Diagrammet viser hvor mange ganger gruppen med aksjer med lavest markedsverdi slår gruppen med høyest markedsverdi fordelt på de ulike månedene. I løpet av en 77-årsperiode slo den «laveste» gruppen den «største» gruppen 70 ganger i Januar av 77 mulige. En skal være klar over at man regner med at effekten kan ha blitt redusert i perioden, dessuten kan den være lavere/høyere i Norge.
Utklipp over fra: https://maverickinvestors.com/2013/01/12/explaining-the-january-effect-small-companies-outperform/
Internasjonalt har små selskaper gir i gjennomsnitt bedre avkastning enn store. Utklipp fra: https://europe.standardlifeinvestments.com/WP_SmallerCompanies.pdf
Internasjonalt har man sett at januareffekten har gått mer mot en desembereffekt. Årsaken til at man nå i større grad ser en desembereffekt kommer sannsynligvis at investorene ønsker å få en tidlig start, dvs. at de ønsker å kapitalisere på effekten før de andre, resultatet er selvsagt at effekten vil komme tidligere og tidligere. Vi har de seneste årene sett at de såkalte nyttårsraketten går av tidligere og tidligere. Du kan lese litt mer om Januareffekten og ulike sesongeffekter her:
http://www.investopedia.com/terms/j/januaryeffect.asp
Du kan lese mer avkastningen til små og store aksjer/selskaper her:
https://europe.standardlifeinvestments.com/WP_SmallerCompanies.pdf
Kritikk av Januareffekten. Det er mange som er kritiske til Januareffekten, og det med god grunn. For det første kan effekten være vanskelig å utnytte i noen særlig stor grad. Man må investere i relativt mange «nyttårsraketter» eller små selskaper, for at man skal kunne utnytte effekten uten at man tar for høy risiko. Mange ulike investeringer krever relativt høye transaksjonskostnader, som både kan være direkte kostnader (kommisjon til megler) og indirekte kostnader knyttet til lav likviditet i små aksjer (ofte stort avvik mellom kjøp og salgspris). På en annen side kan nettopp disse kostnadene gjøre at effekten er enklere å utnytte for en mindre investor, enn det som er tilfellet for en institusjonell investor. Det har liten hensikt for en institusjonell investor å investere noen hundre tusen kroner for å kanskje tjene noen få tusenlapper. En slik investor vil heller konsentrere ressursene sine om større selskaper.
Nedenfor har vi satt sammen en liste over aksjene som har gjort det dårligste på Oslo Børs det siste året. For å bli inkludert i listen må man maksimalt ha en avkastning på -10%, jo dårligere avkastning siden 1.Januar, desto høyere opp på listen kommer man. I tillegg til selve avkastningen siden 1.Januar, så har vi også valgt å inkludere våre 3 kvalitetsmodeller, siden vi anbefaler at man investerer i aksjer med en viss kvalitet når man skal forsøke å dra nytte av effekten.
Annonse
F-Scoren: Går fra 0 til 9, hvor 9 er best.
Sloan: Jo nærmere 0, desto høyere kvalitet
Z-score: Høyere Score er bedre.
Kvalitetsmodellene er beskrevet i detalj på denne nettsiden, og trenger derfor ikke noen nærmere beskrivelse her.
Listen av de største taperne på Oslo Børs det siste året (tall børsslutt 16.Des)
(Trykk på oversikten under hvis du ønsker bedre oppløsning. imgur.com)
Oversikten viser kanskje ikke uventet en del risikable selskaper som har møtt problemer det siste året (eller årene), men også noen tungvektere. Vi vil kommentere noen av disse:
NEL: Hydrogenselskapet har opplevd en del problemer knyttet til det å overbevise markedet og myndigheter om at en satsing på hydrogen(transport) er riktig. Selskapet har i midlertidig inngått en del kontrakter knyttet til fyllestasjoner i de siste, i tillegg til at selskapet ser ut til å være godt rustet for fremtiden, både med tanke på at selskapet tilbyr flere spennende løsninger, men også med tanke på at NEL har relativt mye likvider (kontanter).
RenoNorden: Nylig melding fra selskapet skal gjennomføre en emisjon til svært lav kurs. Prisen har falt kraftig, slik at prisnedgangen for året er betydelig høyere enn hva som fremkommer av oversikten). Avfallshåndteringsselskap som vi tidligere har skrevet en analyse på. Har gått mye ned på grunn av store nedskrivinger man gjorde i Q3. Det viste seg at man hadde gjort dårlige kalkyler på inngåtte kontrakter, og tilbudt seg å levere tjenestene for billig. Selskapet mistet også en viktig kontrakt i Oslo til et selskap som kunne gjennomføre denne kontrakten veldig mye rimeligere enn alle konkurrentene (noe som dette i dag sannsynligvis angrer på, mens Oslo Kommune sannsynelivs angrer litt på at de tilbød de kontrakten). RenoNorden kan ha gode muligheter i 2017, med tanke på at de (sannsynligvis) har fått kontroll på kalkylene sine, men også fordi den generelle driften er god.Emisjonsplanene har sendt kursen kraftig ned, og man bør absolutt være litt forsiktig med denne. Det er i midlertid gode muligheter for den som er villig til å investere. Driften er god, og det har bare de siste dagene kommet meldinger om nye kontrakter. Vi vil relativt raskt komme med en oppdatering rundt vårt syn på aksjen.
Schibsted: Har slitt litt i år, men er nok en av de beste kandidatene om man er ute etter å investere i et større selskap. Eier en rekke spennende mediebedrifter, men hvordan blir disse påvirket av økt konkurranse fra store aktører innen sosiale medier?
Nordic Semiconductor: Har også slitt i år, men er svært godt posisjonert i forhold til en forventet (svært) høy vekst innen IoT (Internet of Things). Selskapet kan potensielt gi svært høy avkastning på børsen i 2017, gitt enda større fokus på IoT. Med tanke på alle oppkjøpene man ser av IoT-selskaper, skal kan man heller ikke være for sikker på at selskapet fortsatt er på børs 31.12.17
Oljerelaterte selskaper: Oljeprisen har steget mot slutten av året etter oljeavtale i OPEC, som også mange land utenom OPEC-land har valgt å henge seg på. Gitt at landene virkelig klare å samarbeide, uten at noen bryter ut å «jukser», så er det gode muligheter for at vi vil se en høyere gjennomsnittspris neste år enn det vi har sett i år. Dette vil selvsagt vil være bra for oljerelaterte selskaper på Oslo Børs.
Annonse
