Mangel på vekst: Hva gikk galt?
Thinfilm sin plan var at man allerede i år skulle ha en kraftig vekst i salget av etiketter, noe som i så fall ville betydd at man allerede ville vært i stand til å egenfinansiere den videre veksten. Spådommen om en betydelig vekst har ikke slått til, og likvidene renner fortsatt ut i høyt tempo. Hva har gått galt? La oss se på de meste sentrale årsakene til den svake utviklingen:
Begrenset etterspørsel?
En av de store utfordringene til Thinfilm har vært at potensielle kunder har vært avventende til å ta i bruk etikettene på sine varer, noe som åpenbart skyldes at man har vært skeptisk til lønnsomheten ved å anvende etikettene.
En sentralt punkt for at etikettene skal være lønnsomme å anvende på varer som selges til forbrukere er at flest mulig av kundene har mobiltelefoner som enkelt kan lese etikettene. Utfordringen inntil Apple lanserte sin siste serie av telefoner, var at telefonene ikke kunne lese NFC-etiketter uten å laste ned en egen App. Den nye serier av telefoner kan lese NFC-etiketter uten at en ekstra App lastes ned, noe som selvsagt gjør ting mye enklere.
Det bør også legges til at med tanke på at Apple sine telefoner har høy prisklasse, så vil nødvendigvis telefonene relativt sett være mer utbredt i høykostland, og generelt blant kunder som har høy kjøpekraft. Etikettene skal i første omgang primært brukes på varer med høy prising, og da er det åpenbart at etikettene på disse varene enkelt kan leses av de mest utbredte telefonene.
I dag regner man med at rundt 2 mrd. telefoner skal være i stand til å lese NFC-etiketter på verdensbasis, så det potensielle markedet er åpenbart svært stort.
For tidlig oppbygging av markeds- og salgskapasitet?
Det er ikke noe tvil om at man ved å utvikle nye produkter kan få et tidlig fortrinn overfor konkurrentene, og fortrinnet kan også vise seg å bli varig, med høye og varige mermarginer som et mulig resultat.
Baksiden med å komme med nye produkter er at potensielle kunder i liten grad vil skjønne verdien av produktene. En konsekvens av generelt lave kunnskaper om produktene er at man må bruke mye ressurser på informasjon.
I Thinfilm sitt tilfelle er det åpenbart at man har brukt mye ressurser på å spre informasjon, og man har da også lykkes med å skaffe seg en del nøkkelordre. Selskapet også investerte store summer i den digitale plattformen CNECT. Plattformen skal bidra til at kundene for mest mulig informasjon ut av etikettene, og for Thinfilm sin del så vil plattformen være sentral for å øke verdien av økosystemet, og dermed styrke fortrinnet på lang sikt.
Når det kommer til kommersialisering av ny teknologi, så vil det alltid være et spørsmål om 1) når man skal begynne å investere i støtteaktivitetene og 2) hvor store investeringene i disse aktivitetene skal være.
På den ene siden vil en for tidlig oppbygning vil medføre at man ikke vil få et salg som står i forhold til størrelsen på de faste kostnadene. På en annen side så vil en for sen oppbygning medføre at man går glipp av salg, og i verste fall så vil andre konkurrenter ta forspranget igjen.
I Thinfilm sitt tilfelle kan man muligens si at man var litt for tidlig ute, men det vil generelt være vanskelig å si med noe særlig stor sikkerhet.
Den tidlige aktiviteten i forhold til salg- og markedsføring kan senere vise seg å være avgjørende for det fremtidige salget. Uansett så vil det være vanskelig å treffe perfekt med omfanget og tidspunktet for oppbyggingen av støtteaktivitetene.
