Kostnader: Faste vs. variable

Som vi har vært inne på tidligere, så det avgjørende å vurdere Infront muligheter for å utnytte stordriftsfordelene som ligger i virksomheten.

På sikt vil utnyttelsen av stordriftsfordelene bidra til marginhevelse, og dermed resultater som øker raskere enn inntektene.

Den åpenbare kilden til marginforbedringer er at en stor andel av kostnadene er knyttet til utviklingen og driften av plattformen, og disse kostnadene er i stor grad uavhengige av kundegrunnlaget. I forhold til vurderingen stordriftsfordelene, så kan man litt forenklet si at det er viktig å vurdere i hvilke grad enkelte kostnader er korrelert med antall kunder (variable kostnader), og hvilke kostnader som mer eller mindre er uavhengige av størrelsen på kundemassen (faste kostnader).

Svært forenklet kan man forsøke å dele Infront sine kostnader inn i tre nivåer eller grupper basert på hvor variable kostnadene er. Dessverre har vi ikke noe sikker informasjon om hvordan kostnadene faktisk fordeler seg, og en svært grundig analyse er heller ikke målet for denne analysen, men noe vurderinger bør kunne gjøres. La oss se på en mulig fordeling:

Nivå 1 (Mest faste kostnader). Her finner man selvsagt svært åpenbare faste kostnader som alle virksomheter vil måtte ha, men konkret for Infront sin del, så vil nok som nevnt kostnadene knyttet til å utvikle og drifte plattformen være det mest naturlig å tenke på at man har en del faste kostnader knyttet til. Nå vil de selvsagt være slik at høyere inntekter og flere kunder også vil gjør det mulig for selskapet å investere enda mer i løsningene, og dermed bidra til å heve kundeverdien, som videre vil gjøre det mulig å tiltrekke seg flere kunder eller/og heve inntektene knyttet til hver kunde, men i bunn og grunn kan man regne utviklingskostnadene som faste.

Nivå 2 (Land- og kontraktsspesifikke kostnader). På dette nivået vil man finne grunninvesteringer knyttet til etablering i enkelte land eller/og partnerskap/prosjekter. De siste årene har Infront blant annet hatt prosjekter mot Pareto, Nordnet og SEB i det nordiske markedet. På den ene siden har resultatene av de nevnte prosjektene vært at man har fått enklere tilgang til en større potensiell kundegruppe. På en annen side krever de enkelte prosjektene investeringer fra Infront sine side, og man vil naturlig også ha faste kostnader knyttet til å opprettholde kontaktene med de ulike selskapene. Generelt er det naturlig å plassere de land- og kontraktsspesifikke kostnadene på nivå 2, siden de har faste kostander knyttet til seg, samtidig som de i stor grad tar i bruk plattformen som man uansett utvikler.  

Nivå 3. (Mest variable kostnader). På nivå 3 finner man kostnadene som er direkte knyttet til de enkelte kundene, eller eventuelt kostnader som vil utvikle seg i samme takt som inntektene. Det er naturlig å anta at f.eks. en del av kostnadene knyttet til den eksterne informasjonen som plattformen kan tilby brukerne, vil belastes Infront på bakgrunn av antall brukere. Det er også naturlig å tenke seg at antall personer knyttet til support, også vil være nært knyttet til antall brukere, men disse kostnadene vil nok utvikle seg litt mer sprangvis.  

Oppsummering: Stordriftsfordeler i et «nøtteskall»

*Illustrasjonen er selvsagt svært forenklet. Inntektene vil åpenbart være ulike for ulike kunder, og kostnadene fordelt per bruker, vil åpenbart ikke utvikle seg så «silkemykt» som illustrasjonen gir uttrykk for.

Det store spørsmålet er hvordan kostnadene faktisk vil fordele seg mellom de ulike nivåene? Det er generelt vanskelig å trekke noen klare konklusjoner, men for å få en viss indikasjon på en mulig fordeling, så kan det være naturlig å se på regnskapstallene til det norske og svenske segmentet, som man faktisk har informasjon om. Det grunn for å tro at det svenske segmentet i mindre grad vil være belastet med kostnader på nivå 1, noe som videre gjør at det svenske segmentet kan gi en indikasjon på hvor på hvor høye marginene potensielt kan bli. Det bør legges til at det er grunn for å tro at det svenske segmentet kan operere langt billigere enn det som vil være mulig for fremtidige globale segmenter. Det svenske segmentet drar nytte av den nære tilknyttet til den norske virksomheten.

Oversikten under viser at det svenske segmentet genererte en EBITDA-margin på rundt 50% for 2017. Infront sin siste årsrapport viser også at man har langt mer midler bundet opp i den norske virksomheten enn i den svenske virksomheten, noe som støtter opp om at den svenske virksomheten i stor grad blir belastete med mer eller mindre variable kostander. Det svenske segmentet blir belastet med en kostnad knyttet til bruk av fellestjenestene, men det er usikkert hvordan, noe som videre gjør det vanskelig å si noe sikkert om fordeling av kostnadene på de ulike nivåene. Det som er sikkert er at det er betyligere muligheter for marginforbedringer for en virksomhet med økende størrelse.

 Inntekter og resultater for Norge og Sverige (2017)

Kilde. Årsrapport 2017