Prising
I denne analysen tar vi en svært enkel tilnærming til verdsettelse. Det vil i analysen bli vurdert tre ulike scenarioer for den fremtidige utviklingen, og hvilke verdsettelse denne utviklingen eventuelt vil tilsi. Det vil bli vurdert tre scenarioer: et optimistisk, et relativt nøytralt, og et pessimistisk.
Inndata:
I alle scenarioene inngår mange av de samme inndataene, og det er derfor nødvendig å gjøre en kort gjennomgang av de mest sentrale. En grundig gjennomgang av verdsettelsesmodellen vil ikke bli gitt, men de som har lest noen analysen på Inv24H tidligere, vil være kjent med modellen.
Diskonteringsrate (risiko). Legger ikke for mye arbeid inn i denne her, men den bør stå i forhold til risikoen knyttet til selskapet. Saferoad er bra differensiert, har forholdsvis lav gjeld, og opererer i en bransje med relativt til stabil etterspørsel. Jeg mener at en diskonteringsrate på 10% kan være fornuftig. Verdsettelsen per aksje i scenarioene under blir presentert med flere diskonteringsrater, og du må selv vurderer hvilke diskonteringsrate du mener er mest fornuftig.
Estimeringsperiode. Som «vanlig» deler vi fremtiden inn i to ulike vekstfaser. Første fase (FASE1) er her de fem neste årene, og vil være hovedfokuset i denne analysen. Som kjent vil alltid utviklingen de nærmeste årene ha størst betydning for dagens verdsettelsen. Andre Fase (FASE2) er fra år 6 og har en uendelig tidshorisont. I FASE2 benytter vi en konstant vekstrate som er satt relativt konservativt. Her har vi valgt å sette den årlige vekstraten til 3%, noe som er litt høyere enn forventede BNP-vekst i Europa. Den litt høyere vekstraten argumenteres med at det er sannsynlig at selskapet kan oppnå relativt god vekst også i noen år etter år 5.
Dagens resultat (EPS)? Verdsettelsen tar utgangspunkt i dagens resultat per aksje (EPS), men det er problem. Resultat per aksje fra 2017 var på hele 3.50 og ble svært påvirket av enkelthendelser, noe som gjør at resultatet i liten grad er egnet som utgangspunkt for en prediksjon. Enkelthendelsene var blant annet knyttet gjeldsreduksjonen i forbindelse med IPO og en gevinst i forbindelse med salg av en del av virksomheten. Etter noen raske beregninger kommer jeg frem til en justert EPS som ligger tett opptil 2.43, noe som er den EPS ‘en som de fleste markedsinformasjonskilder opererer med. Jeg velger i denne analysen å ta utgangspunkt i en EPS på 2.43.
La oss nå presentere de ulike scenarioene:
Scenario 1: Pessimistisk. INGEN inntektsvekst og INGEN marginforbedringer
I dette tilfellet oppnår ikke selskapet noen marginforbedringer, samtidig som inntektsveksten stopper helt opp. Ingen marginforbedringer kan bli en realitet, men ingen inntektsvekst er ikke veldig sannsynlig.
Det bør legges til at siden man her ikke ser en resultatvekst de neste årene, så er det heller ikke logisk å legge inn noen resultatvekst i fase 2.
Verdsettelsen tyder på at aksjen kan ha en oppside, selv med selv med et relativt pessimistisk syn på den fremtidige utviklingen.
Scenario 2: Middels. Årlig Inntektsvekst på 5%, men INGEN marginforbedringer
I dette scenarioet opprettholder man en god inntektsvekst, men man lykkes ikke med resultatforbedringene. På den ene siden må regne dette scenariet som sannsynlig med tanke på konkurransen man ser i markedet. På den andre siden har ledelsen mange gode forbedringsprosjekter pågående, og en marginforbedring er derfor relativt sannsynlig. En forbedring av marginene så mye som ledelsen håper på er dog litt mer usikkert.
Verdsettelsen i det formodentlig mest sannsynlige scenarioet tyder på at det kan være et betydelig oppsidepotensial for aksjen.
Scenario 3: Optimistisk. Årlig inntektsvekst på 5%, OG stabil bedring av EBITDA-margin til 10%.
I dette tilfellet har man stor tro på at ledelsen lykkes med å nå målene sine. Inntektsveksten blir på 5% årlig (de neste fem årene), samtidig som klarer å heve EBITDA-marginen til 10% innen 5 år. Verdsettelsen tyder ikke helt overraskende på en ekstrem oppside, men hvor sannsynlig er scenarioet?
Scenarioet krever noen ytterligere påpekninger:
EBITDA- vs. Resultatmarginforbedring. Ledelsen har i utgangspunktet som mål å bedre EBITDA-marginen fra dagens 7.3% til 10%, noe som tilsvarer en økning på rundt 37% (10%/7.3%). Vi er mest interessert i resultatmarginen, og det er dermed nødvendig å gjøre et anslag på hvor mye en forbedring i EBITDA-marginen på 37% vil gi i resultatforbedringer. Her har jeg valgt å legge opp til at man vil få en resultatforbedring på det tilsvarende, altså 37%. I realiteten er det derimot umulig å si noe sikkert om resultatmarginen kun på bakgrunn EBITDA-marginen.
Gradvis forbedringer av marginene i femårsperioden. Margin-forbedringer vil normalt komme i «rykk og napp», og ikke gradvis. På en annen side, gitt at man ikke kan estimere marginforbedringene med stor sannsynlighet, så vil sannsynligvis en gradvis lineær forbedring være det mest fornuftige å bruke i modellen. Det er ikke lagt opp til ytterligere marginforbedringer i fase 2.