Oversikt finansielle resultater

I de foregående avsnittene har vi fokusert på å gi en kort introduksjon av EVRY, diskutere selskapet sin posisjon i markedet, og gjort et forsøk på estimere den fremtidige veksten til markedet med utgangspunkt i eksterne kilder. I denne, og de neste delen mål å komme frem til en verdsettelse av selskapet, men først må det gjøres en kvantitativ analyse av selskapet.

En fornuftig start på en kvantitativ selskapsanalyse kan være å presentere de historiske tallene til selskapet, noe som er gjort nedenfor. En kort kommentar til tallene er også inkludert.  

Nøkkeltall Del 1/3

Inntektene. Inntektene økte med 2.9% fra 2016 til 2017, mens veksten var på 5.4% mellom Q4-kvartalene i de nevnte årene. Veksten mellom 2016 og 2017 er ikke veldig imponerende, men kan nok til en viss grad skyldes den store omstruktureringen som er gjort de siste årene. Fokuset har i de siste vært på å skape et mer effektivt og konkurransedyktig selskap, og i mindre grad vært fokusert på å skape inntektsvekst. Veksten på 5.4% man ser mellom de to Q4-kvartalene gir grunn til fremtidig optimisme.

EBITDA ble styrket mellom 2016 og 2017, og mye av den samme utviklingen er gjeldene mellom Q4-kvartalene. Marginene steg fra 12.9% til 14.5% mellom 2016 og 2017.

EBITA. Fra 2016 til 2017 til gikk man fra 947 til 353mNOK. Med tanke på den positive utviklingen for EBITDA, så bør absolutt den negative EBITA-utviklingen mellom de to årene analyseres nærmere.

Det avgjørende for fremtiden er om den svake EBITA-utviklingen i 2017 skyldes en enkelt hendelse, eller om det er noe man må vente også vil skje fremover. For investorer som kun vurderer det siste årets resultater eller/og multipler basert på tallene fra i fjor, så vil åpenbart EVRY fremstå som en dårlig investering. På motsatt side vil en investor som faktisk analyser tallene nærmere, og som finner ut at tallene er påvirket av enkelthendelser være langt mer positiv til selskapet.

Hva skyldes så hovedsakelig EBITA-svekkelsen? Årsaken er todelt:

• IPO’en. I 2017 hadde man kostnader på 241 mNOK knyttet til børsintroduksjonen. Det åpenbart at man ikke vil ha IPO-kostnader i år.

• Avtale med IBM.  EVRY og IBM inngikk en 10-årig avtale på 8.5 mrd. NOK i 2015, noe som gav selskapet tilgang til IBM sin teknologi, samtidig som man overførte en del av de ansatte til IBM.

Det er åpenbart at overføringen av ansatte har redusert lønnskostnadene, men det er også åpenbart at såkalte «varekostnader» vil måtte øke.  Spørsmålet vil være om man i sum kommer positivt ut.

 Ifølge Q4-rapporten er implementeringskostnadene knyttet til avtalen på 941mNOK i 2017, mens disse kun var på 250 MNOK i 2016. Selskapet forventer at disse kostnadene vil avtale til et par hundre millioner i år, mens de vil reduseres ytterligere i årene fremover. Det synes åpenbart at reduksjonen i disse kostnadene vil øke EBITA kraftig. Det midlertidige preget på implementeringskostnadene er også noe av grunnen til fokuset på justerte resultattall, hvor kostnadene knyttet til implementering er tatt ut.  

Nøkkeltall: Del 2

(Kolonnene: Q4-2017, Q4-2016, FY 2017, FY 2016)

Rentebærende gjeld. PE-fond gjeldsfinansierer ofte oppkjøp, og kjøpet av EVRY er således ikke noe unntak. I 2016 hadde selskapet rundt 6 mrd. i gjeld, og en svak egenkapitalandel. IPO’en resulterte i kapitalstrukturendring, og selskapet har i dag en gjeld som virker fornuftig i forhold til risikoen. Redusert gjeld vil nødvendigvis også redusere de fremtidige rentekostnadene, noe som i seg selv vil påvirke resultatene positivt.

La oss gjøre en forenklet beregning av hvor mye reduksjonen i gjeld og rentekostnader kan bety for resultatet basert på tall fra Q4-17 og Q-16:

Rentebesparelser som følge av økt EK

Resultat av gjeldsreduksjonen er ikke uventet en rentekostnadsreduksjon, og reduksjonen skjer som en følge av to ting. For det første gir åpenbart lavere gjeld også lavere rentekostnader (den absolutte gjelden reduseres). For det andre gir lavere gjeldsnivå også normalt en lavere rente i prosent, siden kapitalstrukturen blir sikrere. I dette tilfellet har vi beregnet en mulig besparelse til over 400 mNOK, men det er viktig å peke at det er stor usikkerhet knyttet til den faktiske størrelsen på reduksjonen. Uansett er det tydelig at rentebesparelsen vil påvirke resultatene positivt fremover, men på grunn av IPO’en skal resultatene også fordeles på flere aksjer.

Ordrebeholdning. Redusert ordrebeholdning fra 20.8 til 18 mrd. fra 2016 til 2017. Reduksjonen i beholdning er et argument for at man ikke bør ha for store forventninger til 2018.

Nøkkeltall: Del 3

(Kolonnene: Q4-2017, Q4-2016, FY 2017, FY 2016)

Utklipp. Alle utklippene over er hentet fra EVRY sin siste rapport (Q4-2017).

Bolk 2/2 av denne analysen vil bli publisert tirsdag 21.03.I bolken vil fokuset være på forventninger og verdsettelse.

____________________________________

Følg investing24H på Facebook og Twitter om du ønsker å bli varslet ved nye poster. Nyhetsbrevet kan du registrere deg HER

Advarsel. Investing24h.com fraskriver seg ansvar for tap som kan oppstå som følge av bruk analyser/informasjon publisert på denne siden.