Verdsettelse: Resultatbasert

For å verdsette Borregaard bruker vi den resultatbaserte modellen som vi har benyttet mange ganger tidligere. Vi vil ikke gjøre noe grundig gjennomgang av modellen her, og viser til tidligere analyser om du ønsker en gjennomgang av denne.

Verdsettelsesmodellen tar utgangspunkt i EPS for de 4 siste rapporterte kvartalene, men som nevnt tidligere er store deler av analysen utarbeidet før Q4-tallene ble rapportert, slik at vi her tar utgangspunkt i kvartalene Q4-16 og Q1Q2Q3-17. tallene for Q4-17 var generelt litt dårligere enn Q4-16, og verdsettelsen kunne derfor potensielt blitt litt dårligere om man inkluderte Q4-17. Når det er sagt, så skyldes de svakere resultatene en marginnedgang, noe som betyr at nedsidepotensialet for marginene også hadde vært lavere om Q4-17 ble byttet ut med Q4-16.

I tillegg til at modellen tar utgangspunkt i de «fire siste» kvartalene, så forutsetter den også at man har to separate vekstfaser. Man forventer nesten alltid høyest vekst i den første vekstfasen, mens man i den andre sjeldent forventer veldig mye høyere vekst enn BNP-veksten i verden. Den første fasen varer i en begrenset tidsperiode, mens den siste fasen har en uendelig tidshorisont. Vi legger til grunn at veksten er konstant i begge fasene.

Inndataene som er anvendt:

EPS(«TTM») = 5.99

Utgangspunktet er resultatet per aksje (EPS) for de fire siste kvartalene.

Vekst Fase 1 = 4-5%. Varighet 7 år. (Se forøvrig analysen fra tidligere)

Du kan forøvrig selv kombinere tabellen presentert i resultatdelen (resultatvekst gitt margin og inntektsvekst) sammen med oversikten under til å finne hvilke marginutviklingen, inntektsvekst, resultatvekst og diskonteringsrate som svarer til hvilken verdsettelse per aksje.  

Vekst Fase 2 = 3%. Uendelig varighet.

De langsiktige vekstmulighetene til Borregaard bør være gode, men jeg velger kun å forutsette at veksten etter år 7 blir litt høyere enn den forventede BNP-veksten i verden. Generelt bør selskapets miljøvennlige produkter, og dets investeringer i FoU betale seg godt også i fremtiden.

Diskonteringsrate = 10-11 %?  

Alle investeringer er forbundet med risiko, og diskonteringsraten man benytter er et uttrykk for denne risikoen. Høyere risiko taler for høyere diskonteringsrate. Høyere diskonteringsrate reduserer alt annet likt verdsettelsen av en aksje. Hva skal vi bruke som diskonteringsrate for Borregaard? Svaret er at de ikke er noe fasitsvar, og man bør derfor undersøke hvordan verdsettelsen forandrer seg ved ulike diskonteringsrater (se oversikten under). Selv mener jeg at mye taler for en bruke en forholdsvis LAV diskonteringsrate, siden selskapet har:

• Lav Beta. I følge markets.ft.com har Borregaard en beta på -0.03. En beta er et mål på den systematiske risikoen, og en beta på f.eks. 1.0 forteller oss at en aksje svinger perfekt med markedet. En beta på 0 (som nesten Borregaard har), forteller oss at aksjen har lav systematiske risiko, og i liten grad svinger med markedet. Med utgangspunkt i den lave betaen, så bør aksjen kunne fungere godt i en bredere portefølje.

• Høy diversifisering? Borregaard produserer en lang rekke produkter myntet på ulike kunder og sektorer. På den ene siden bør mange produkter, men også mange ulike kunder reduserer risikoen. På en annen side bør man være klar over at relativt få produkter står for en stor del av omsetningen.

• Fornuftig gjeldsnivå. Lavt gjeldsnivå vil trekke mot en lavere diskonteringsrate. Selskapet har et fornuftig gjeldsnivå.

Jeg har valgt å presentere ulike diskonteringsrater i oversikten under, slik at du selv kan se hvordan verdsettelsen endrer seg med ulike rater. Jeg legger til grunn en rate på 10%, men du må selv vurdere om andre rater er mer riktige.

Prising gitt ulike vekstrater i Fase 1, og ulik diskonteringsrater

Verdsettelsen som er gjort kan tyde på at en prisingen fra 93 NOK/aksje opp mot 100 kan være fornuftig. Mener du at vekstutsiktene er høyere eller/og risikoen er lavere, så vil selvsagt en høyere prising kunne rettferdiggjøres. Slik jeg ser det så er en svekkelse i de (nesten) historisk høye marginene den største trusselen fremover (jf. diskusjonen tidligere)