Stordriftsfordeler og muligheter

Alle de fem aktørene er betydelige aktører i minste ett av de nordiske landene, men mange er også godt representert i hele det nordiske markedet. Enkelte har til og med oppnådd en posisjon utenfor det nordiske markedet (Skanska er nok det beste eksempelet). Stor størrelse er logisk nok godt korrelert med lavere (relative) vekstmuligheter, og det er derfor nødvendig å vurdere de generelle mulighetene som finnes for selskapene. La oss begynne med å diskutere fordelen med stor størrelse i bransjen (stordriftsfordeler):

Større og mer komplekse prosjekter

Det er vel egentlig relativt logisk. Prosjekter vil være av ulik størrelse, og andelen av prosjektene man kan ta er i stor grad avhengig av størrelsen på selskapet. Mindre lokale aktører kan typisk gjennomføre mange av de lokale prosjektene, mens på de aller største lokale prosjektene må større aktører inn. Fra myndighetenes sin side har man i det siste sett at man har delt opp de største prosjektene. Målet til myndighetene er at noe mindre aktører skal ha mulighet til å delta på anbudene.

For de fem nevnte aktørene vil man typisk ha mulighet til å gjennomføre de fleste prosjektene i nisjene man opererer – uavhengig av størrelsen. Det kan i midlertidig også for de fem aktørene være prosjekter som er så store, og kreve en så smal nøkkelkompetanse at prosjektene må overlates til andre internasjonale aktører.

Store prosjekter = Høy risiko

LaGuardia Terminal B Rendering. Kilde: Skanska Mediabibliotek

Diversifisering: Bredde geografisk og i tjenestetilbudet  

Økende diversifisering er muligens den viktigste fordelen man har som stor aktør, og diversifiseringen vil typisk øke desto større man blir. Hva tenker man på når man snakker om god diversifisering? Typisk betyr god diversifisering i denne sammenhengen at man opererer i mange ulike geografiske markeder, og at man er representert i mange av de ulike «produktsegmentene» i markedet. Isolert sett bidrar økende diversifisering til at man reduserer risikoen, noe som er en av forklaringene til at stor selskaper typisk har lavere risiko enn mindre (men også mindre muligheter for høy relativ vekst).

Av de fem store selskapene nevnt i denne analysen er det åpenbart Skanska som er den mest diversifiserte. Selskapet er representert i hele Norden, men er også tilstede i viktige land som USA og Storbritannia. Skanska er også representert i de fleste segmentene av markedet.  

AF Gruppen på sin side er mest i Norge, men er nå også etablert i Sverige (+ noe virksomhet i Asia og UK). Selskapet er godt diversifisert mellom ulike tjenester, og har blant annet en satsing mot offshoresektoren. Det er åpenbart at de relative vekstmulighetene er størst for AF Gruppen (i resten av Norden), mens Skanska på sin side har best diversifisering.

Rekruttering og kompetanse?

Små selskaper vil normalt ha større problemer med å trekke til seg kompetanse enn det som er tilfellet for de større. På den ene siden har de store selskapene har godt utviklede rekrutteringskanaler, velutviklede introduksjonsprogrammer for nyansatte, samtidig som det ofte er gode muligheter for å fylle på med ytterligere kompetanse. På den andre siden skal man ikke undervurdere de mindre selskapene. De mindre selskapene gir ofte bedre muligheter for å lære mye forskjellig og få stort ansvar tidlig (gitt at man gjør en god jobb). Uansett er det liten tvil om at man i de store selskapene har mulighet for spisse kompetansen til de ansatte mye mer, noe som gir en fordel ovenfor de mindre selskapene, og da særlig når det kommer til større og komplekse prosjekter.  

Bedre informasjon og beregningsmodeller

Tar man utgangspunkt i at selskapene er i besittelse av høyere kompetanse, samtidig som de også har erfaring med mange flere prosjekter enn de mindre lokale selskapene, så vil det ikke være overraskende om de større selskapene også er i stand til å utvikle bedre beregningsmodeller. Nøyaktige modeller er viktige på mange områder, men i denne sammenhengen er det særlig kritisk når man skal beregne lønnsomheten i potensielle prosjekter/anbud som man vurderer. Under anbudskonkurranser er det viktig at man legger inn bud som er lavt nok til at man vinner, men som også gir grunnlag for en fornuftig avkastning. Gode modeller vil bety at man kun legger anbud inn på de prosjektene man faktisk er i stand til å levere på en god måte, og til en pris som altså gir grunnlag for gode avkastning. AF Gruppen har historisk vært gode til å finne frem til de meste lønnsomme prosjektene/anbudene.

Bedre innkjøp/forhandlingsposisjon gir typisk bedre marginer

Det er åpenbart at større selskaper typisk har en bedre forhandlingsposisjon enn mindre. Ofte når man snakker om forhandlingsposisjon, så mener man i forhold til leverandører og kunder. For aktørene vil kundene kunne være privatpersoner (leiligheter), bedrifter (kontorbygg), eller en offentlige aktør (skole). Forhandlingsposisjonene i forhold til kundene vil typisk være begrenset (mange tilbydere og dermed høy konkurranse).

Når det gjelder i forhold til leverandørene kan man derimot ha en stor fordel av å være stor.  For det første vil man normalt kunne forhandle seg frem til bedre priser på større og mindre maskiner (gravemaskiner, lastebiler, m.m.). For andre vil man i det i denne bransjen typisk være aktuelt utvide sin posisjon i verdikjeden, ved oppkjøp av eller oppbygging av egen underleverandør for nøkkelråvarene. Ved å eie underleverandøren av f.eks. grus i et bestemt område, så vil man kunne sikre at man har tilgang på råvaren når man trenger den, samtidig man muliggjør bedre koordinering. Resultatet av integreringen vil ofte kunne være bedre marginer, selv om det selvsagt ikke er gitt.