Overskriften over er muligens ikke av den mest interessante varianten, men det kan være gode grunner for å se litt nærmere på noen av de største børsnoterte bygg-og anleggsaktørene i Norden (heretter for det meste bare omtalt som aktører). Etter flere år med svært gode tider for byggesektoren i Norden, så er utsiktene i dag litt dårligere, og da særlig når det kommer til boligbygging. Fortrinnet til de store aktørene er at svakere enkeltmarkeder i nedgangstider til en viss kan grad kan utlignes av økende offentlige etterspørsel. Det offentlige utnytter på mange måter at de kan få lavere priser på prosjektene, samtidig som et heldig tilleggsresultat er at man (til en viss grad) kan bidra til å opprettholde sysselsettingen i sektoren.

Analysen er i flere deler. Bruk “sidetallene” nederst til å navigere mellom delene

Oppbygningen av analysen

I første del av analysen ser vi på mulighetene til noen av de største nordiske aktørene. Det blir blant annet diskutert hvordan man kan øke stordriftsfordelene.

I andre del ser vi på vekstmulighetene. Fokuset er på mulighetene i Norden, utenfor Norden og mulighetene for å etablere nye seg i nye segmenter.

I tredje del ser vi nærmere på utfordringene og risikoene som man som stor nordisk aktør kan/vil møte.

I den fjerde ser vi nærmere på en del av de finansielle nøkkeltallene til fem av de største nordiske aktørene. Fokuset er på å vurdere hva som er «vanlige» tall, men også hvilke selskaper som eventuelt skiller seg ut. Helt til slutt blir det selvsagt gitt en kort oppsummering av analysen, men også investeringsmulighetene blir vurdert.

I senere analyser vil det være aktuelt å utarbeide individuelle analyser av et par av aktørene (sannsynligvis vil Veidekke være en av disse aktørene, evt kan det være en «AF Gruppen vs. Veidekke» -type analyse)  

Selskapene i analysen

Det er åpenbart mange bygg -og anleggsaktører i Norden (inngangsbarriere er ikke så høye), men også mange av aktørene er børsnoterte. I denne analysen har jeg valgt å inkludere noen få av disse aktørene, med et perspektivet fra Norge. Hovedfokuset vil være på de norske aktørene Veidekke og AF Gruppen, men også de store svenske aktørene Skanska, NCC og Peab er inkludert i analysen. Alle de nevnte aktørene opererer i stort sett de samme segmentene, noe som gjør at man i stor grad unngår en «eple og pære» -sammenligning.  

Markedssegmentene  

Det kan være fornuftig å se nærmere på hvilke segmenter som de fem overnevnte aktørene opererer i. Segmentinndeling (og segmentanalyse) gjør det lettere å forklare dynamikken i markedet, samtidig som det blir lettere å identifisere potensiell risiko og muligheter som de ulike aktørene har. Man skal være klar over at segmentene som nevnes under vil være ulike for selskapene, og er derfor bare ment som en grov inndeling som kan passe for de fleste av selskapene.

Bygg (privat). Hoveddelen av inntektene vil typisk komme fra bygging av leilighets- og kontorbygg, men også andre typer bygg som hoteller, kjøpesenter osv. kan plasseres i segmentet. Poenget er likevel at segmentet retter seg mot private (privatpersoner og bedrifter), og ikke det offentlige. Over tid vil man forvente en relativt jevn vekst i segmentet, og markedet bør over tid ha en utvikling som korrelerer med utviklingen i sentrale (økonomiske) indikatorer (BNP, BNP/innb., befolkningsutviklingen m.m.).  

Bygg (offentlig). Segmentet dekker bygging av offentlige bygg. Offentlige bygg kan være så mangt, men skoler, sykehus og kulturbygg er alle gode eksempel. I gjennomsnitt vil nok prosjektene være større i dette segmentet enn i det foregående, men samtidig er det også mer konkurranse om kontraktene. Dette siste kan føre til at man ender opp med å gjennomføre prosjektene for billig. Uansett så er det offentlige alle store kunde i de nordiske landene, men også en sikker betaler.

Skillet mellom å bygge for privat og offentlig sektor kommer nok best frem når man ser på etterspørselen over tid. Man kan forvente at etterspørsel fra privat sektor vil variere en god del, mens det offentlige vil ha en relativt jevn utvikling i etterspørselen. Faktisk ser man i mange av de nordiske landene at det offentlige øker investeringene og vedlikeholdet i nedgangsperioder (høyere etterspørsel) for å støtte opp om byggenæringen, men også fordi da man normalt vil få en bedre pris i nedgangstider.

Infrastruktur (Anlegg). Hovedsakelig vil det i dette segmentet være snakk om bygging av veier, jernbane, tunneler og broer. Kunden vil ofte være å finne i det offentlige, noe som gjør at en er mindre utsatt for konjunkturene. Prosjektene i dette segmentet vil kunne være store, og man vil ha en fordel av å være stor. Aktørene tilbyr også driftstjenester knyttet til infrastruktur (asfaltering osv.)  

I-4 Ultimate. Kilde: Skanska Mediabibliotek

Industri/annen virksomhet. Med tanke på at man er i bygg- og anleggsektoren, så vil man åpenbart være en storforbruker av diverse typer produkter og råvarer. Aktørene har på mange områder valgt å kjøpe opp leverandørene, eller startet egen produksjon av de viktigste materialene. Asfaltproduksjon, grustak og pukkverk er gode eksempler på ting man kan være involvert i. Målet med den vertikale integrasjonen er å sikre råvaretilgangen, kutte kostnadene, bedre koordineringen, og generelt sikre sin egen posisjon i markedet.

Segmentene over representerer som nevnt tidligere ikke reelle segmenter for de fem aktørene, men gjør i denne analysen fremstillingen av virksomhetene enklere. De ulike segmentene har ulike muligheter og risiko.