Del 2: Hvordan finner man mulige Nyttårsraketter?

I denne delen fokuserer vi på hvordan man finner mulige nyttårsraketter. Det er selvsagt ikke noe fasitsvar (før fasit faktisk foreligger i midten av januar), men med tanke på diskusjonen i del 1, så er det mest naturlig å lete blant årets tapere. Når jeg tenker på tapere, så tenker jeg helt konkret på de med lavest totalavkastningen i løpet av året.

Analysen tar utgangspunkt i aksjene notert på børsen. Her regner jeg «børsen» som Oslo Børs, Axess og Merkur. Totalt er det på det nåværende tidspunkt notert 226 aksjer på børsen. Rundt 1/3 av selskapene på børsen har det siste året opplevd negativ avkastning. Alle de med negativ avkastning er inkludert i tabellen i del 3.

I utgangspunktet kunne man tenke seg at man laget mekanisk portefølje. Man kunne slavisk valgt ut de aksjene som har gitt den aller laveste avkasting, og inkludert disse i den såkalte «nyttårsrakettporteføljen». Personlig mener jeg denne strategien blir for enkel, samtidig som man risikerer å investere i selskaper som man absolutt ikke burde investert i, og som det er vanskelig å komme seg ut av. Generelt bør man filtrere utvalget litt mer.  Det logiske vil være å holde seg til taperselskaper som i det minste har en lønnsom drift, og som i tillegg kan vise til en viss grad av kvalitet. Jeg vil nå presentere tre nøkkeltall som kan benyttes for å begrense antall mulige kandidater til «nyttårsrakettporteføljen». Siden del 3 viser oversikt over alle taperaksjene, så kan du selv velge hvor mye du vil legge vekt på de ulike nøkkeltallene. La oss se litt nærmere på nøkkeltallene.

F-Score (Kvalitetsindikasjon 1)

Piotroski sin F-scoremodell er presentert av Inv24H tidligere, og jeg vil derfor ikke presentere den grundig her, men et par ting bør nevnes. F-scoremodellen er en såkalt scoremodell som går fra 0 til 9, hvor 9 er best. En score på 6 eller bedre blir ofte regnet som bra. Scoren er basert på 9 ulike forholdstall som kan beregnes ut ifra regnskapstall, og som i sum kan gi en indikasjon på den kvantitative kvaliteten til selskapet. Det kan også nevnes at selskaper som har høy F-score et år i gjennomsnitt gir høyere avkastning det neste årene enn de med lavere score (i det minste over tid internasjonalt)

I vårt utvalg er det kanskje ikke helt overraskende at det ikke er mange som får full score. Faktisk er Navamedic det eneste selskapet som får en score på 9.  Det kan i tillegg nevnes at en del av de selskapene som får de høyeste scorene er oppdrettsselskaper.

Score på 6 eller bedre blir regnet som bra, og indikerer god kvalitet.

Z-Score (Kvalitetsindikasjon 2)

Kvalitetsmodeller som F-scoremodellen er nyttige for å fange opp selskaper av høy kvalitet eller/og lav risiko, men de ulike modellene har selvsagt også svakheter, og det kan derfor være nyttig å benytte seg av flere.

Altman sin Z-scoremodell er også presentert av Inv24H tidligere, og jeg vil derfor ikke presentere den grundig her, men et par ting bør nevnes. I Z-scoremodellen er også poenget å få en så høy score som mulig. Selskaper med en lav score (Z<1.81) indikerer finansiell usikkerhet (konkursrisiko), de med middels score (1.81>Z<2.99) blir regnet som halvsikre, mens de med høy score (Z>2.99) blir regnet som sikre. Lavere Z-score gir økt konkursrisiko (for øvrig hadde Norske Skog en Z-score på -1.55 ved konkurs). Z-scoren er i likhet med F-scoren basert på ulike regnskapstall.

I vårt utvalg er det kanskje litt overraskende at man tross alt har relativt mange selskaper som modellen klassifiserer som sikre.

P/E (Verdsettelse og Lønnsomhet)

Det kan være smart å holde seg til selskaper som i det minste leverer positive resultater, samtidig som det kan være greit å ikke betale for mye for disse resultatene. P/E yter i denne sammenhengen to formål: 1) forteller hvilke selskaper som leverer positive resultater 2) Viser hvordan markedet priser de positive resultatene.

Oversikten over selskapene viser at rundt 43% av de selskapene som har hatt negativ totalavkastning leverer positive resultater.  Blant de som har levert positive resultater finner man en stor andel av større selskaper, noe som er relativt naturlig.

Hvordan vurdere potensial opp mot risiko?

Oversikten i del 3 viser at selskapene med negativ avkastning viser ikke helt uventet at de selskapene med lavest aller lavest totalavkastning også er de som scorer dårligst i forhold til de nevnte nøkkeltallene. På en annen side er det kanskje blant de selskapene med aller svakest utvikling man finner de nyttårsrakettene som vil gå høyest? Hvordan skal man velge? Her må man selv ta en vurdering, men noen tips kan presenteres:

Vurder selskaper som indikerer høy kvalitet og lønnsomhet.  Det sikreste vil nok være å gå for godt etablerte aktører som har slitt litt i markedet det siste året.Selskaper som har hatt et tungt år med f.eks. svikt i salget, kan være gode kandidater.

Selskaper man kjenner. Flere rene kvantitative strategier har vist seg lønnsomme over tid, men personlig mener jeg at er mest fornuftig å bruke kvantitative kriterier til å begrense antall mulige investeringskandidater, som man så kan gjøre grundig analyse av. Man bør særlig fokusere på selskaper man kjenner godt.