Første del av artikkelen bygger på artikkelen fra i fjor.
Hvert år presenterer mange av meglerhusene en liste over potensielle «nyttårsraketter», dvs. aksjer som kan gjøre det bra fra midten av desember til midten av januar. Vi vil snart presentere en liste over aksjer som potensielt kan gjøre det bra frem til midten av januar, men vi vil først se nærmere på hva som ligger bak denne januareffekten.
Analysen er i flere deler. Bruk sidetallene nederst på siden til å navigere
Del 1: Litt Bakgrunn
Januareffekten går i utgangspunktet ut på at aksjer gjør det bra i starten av januar, og da særlig aksjer som har gjort det dårlig (lav avkastning) i det foregående år og/eller små aksjer. Bakgrunnen for effekten kan være flere, men kan muligens forklares med:
Skattemessige årsaker: Tap på aksjer kan gi et skattefradrag, noe som kan gjøre det hensiktsmessig å selge taperaksjene før nyttår, noe som kan gjøre at taperaksjene gjør det ufortjent dårlig før nyttår. Etter nyttår vil man kunne få en virkning motsatt vei, og mange kan til og med velge å kjøpe seg inn i aksjer de solgte seg ut av før nyttår.
Ønsker ikke å ha taperne i porteføljen i slutten av året: Mange og da særlig fond vil ønske å selge de største taperaksjene før året er ferdig, siden det vanligvis ikke er den beste PR’en for et fond å vise at de har store urealiserte tap i enkeltaksjer. Om et fond var investert i en av de største taperne for året per 31.12 så vil dette kunne gjøre kundene og potensielle kunder skeptiske til fondets vurderingsevne. Mange private investorer vil også ønske å selge taperne i slutten av året, fordi de ønsker å få en «ny start».
Investorene generelt mer optimistiske på nyåret?: Investorene kan være mer positive (i gjennomsnitt) på nyåret, noe som er fordelaktig for små aksjer, som ofte har høyere risiko. Små aksjer er ofte avhengige av et lite antall ulike produkter, eller av produkter/teknologi som ikke er ferdigutviklet. Over tid har små aksjer vist seg å gi bedre avkastning enn store aksjer, også når man justerer for risikoen.
Utgangspunktet er at man deler alle aksjene i investeringsuniverset 10 grupper etter hvor høy/lav markedsverdi de har. Diagrammet viser hvor mange ganger gruppen med aksjer med lavest markedsverdi slår gruppen med høyest markedsverdi fordelt på de ulike månedene. I løpet av en 77-årsperiode slo den «laveste» gruppen den «største» gruppen 70 ganger i Januar av 77 mulige. En skal være klar over at man regner med at effekten kan ha blitt redusert i perioden, dessuten kan den være lavere/høyere i Norge.
Utklipp over fra: https://maverickinvestors.com/2013/01/12/explaining-the-january-effect-small-companies-outperform/
Internasjonalt har små selskaper gir i gjennomsnitt bedre avkastning enn store. Utklipp fra: https://europe.standardlifeinvestments.com/WP_SmallerCompanies.pdf
Internasjonalt har man sett at januareffekten har gått mer mot en desembereffekt. Årsaken til at man nå i større grad ser en desembereffekt kommer sannsynligvis av at investorene ønsker å få en tidlig start, dvs. at de ønsker å kapitalisere på effekten før de andre, resultatet er selvsagt at effekten vil komme tidligere og tidligere. Vi har de seneste årene sett at de såkalte nyttårsraketten går av tidligere og tidligere. Du kan lese litt mer om Januareffekten og ulike sesongeffekter her:
http://www.investopedia.com/terms/j/januaryeffect.asp
Du kan lese mer avkastningen til små og store aksjer/selskaper her:
https://europe.standardlifeinvestments.com/WP_SmallerCompanies.pdf
Kritikk av Januareffekten. Det er mange som er kritiske til Januareffekten, og det med god grunn. For det første kan effekten være vanskelig å utnytte i noen særlig stor grad. Man må investere i relativt mange «nyttårsraketter» eller små selskaper, for at man skal kunne utnytte effekten uten at man tar for høy risiko. Mange ulike investeringer krever relativt høye transaksjonskostnader, som både kan være direkte kostnader (kommisjon til megler) og indirekte kostnader knyttet til lav likviditet i små aksjer (ofte stort avvik mellom kjøp og salgspris). På en annen side kan nettopp disse kostnadene gjøre at effekten er enklere å utnytte for en mindre investor, enn det som er tilfellet for en institusjonell investor. Det har liten hensikt for en institusjonell investor å investere noen hundre tusen kroner for å kanskje tjene noen få tusenlapper. En slik investor vil heller konsentrere ressursene sine om større selskaper.
