Analyse i flere deler. Bruk sidetallene under teksten til å navigere mellom sidene.

Vi har den siste tiden fokusert på analyser av selskaper med svært usikker fremtid (THIN, FING, QFR osv.). I denne analysen vil vi se nærmere på gjødselselskapet Yara, som må sies å være et litt mer forutsigbart selskap, selv om gjødselbransjen er en syklisk bransje. Vi vil i analysen basere verdsettelsen på hvordan vi tror den langsiktige utviklingen til Yara vil være.

Yara har historisk vært et selskap analytikerne har vært uenige om. I følge FT.com,  har 23 analytikere en forventet mediankurs på 320 innen 12 måneder, men estimatene strekker seg fra 250 til 420. Det er åpenbart at analytikeres forventninger til f.eks. marginutvikling og inntektsvekst varierer betraktelig.

Analysen er delt inn i følgende deler:

• Gjødselindustrien og driverne fremover. Vi ser nærmere på Yara sin bransjen og hva som vil drive etterspørselen fremover.
• Om Yara. Vi legger ikke opp til en grundig gjennomgang av selskapet sin virksomhet, men vi presenterer noe informasjon om selskapet sine ulike virksomhetsområder.
• Historiske Resultater. Vi ser nærmere på historiske regnskap- og nøkkeltall. Vi fokuserer på den historiske veksten og marginene.
• Fremtidig utvikling i….: Vi presenterer våre forventninger til den fremtidige utviklingen.

• Inntekter
• Marginer
• Resultater

• Verdsettelse.  

• Resultatbasert. Vi bruker en enkel verdsettelsesmodell til å verdsette Yara-aksjen. Inndataene er hentet fra diskusjonene rundt fremtidige utvikling.
• Prisingsmultipler. Vi ser på de historiske prisingsmultiplene til selskapet, og sammenligner dagens multipler med konkurrentenes.

• Utbytter og tilbakekjøp.
• Oppsummering. Vi oppsummerer analysen

Yara-aksjens utvikling den siste tiden  

Kursdata fra OsloBørs.no

Annonse

Gjødeselindustrien og driverne fremover

Bruk av gjødsel gjør at matvareproduksjonen blir mer effektiv, noe som er viktig i dag, men blir enda viktigere i årene fremover. På den ene siden har man en verden med både befolkningsvekst (+80m/årlig) og økende kjøttkonsum per innb. På den andre siden ser man en redusert tilgang på ny matjord, økte problemer knyttet vannmangel i deler av verden, men også krav om en mer miljøvennlig matvareproduksjon. Det er flere årsaker til at man forventer økt etterspørsel etter gjødsel i årene som kommer, og vi vil nå se på noen av disse årsakene.

Befolkningsvekst- Alt annet likt vil en større befolkning kreve en større matvareproduksjon. Den nåværende verdensbefolkningen er på rundt 7.3 Mrd. (Un.org sitt estimat for 2015), og man forventer at befolkningen øker til 8.5 mrd. i 2030, 9.7 mrd. i 2050, og 11.2 mrd. 2010. Gitt at disse estimatene stemmer, så vil man ha en CAGR for befolkningen på rundt 1% frem mot 2030, mens CAGR vil være rundt 0.5% frem mot 2010. Befolkningsveksten vil alene kreve at gjødselproduksjonen øker i årene fremover.

Høyere Kjøttkonsum per innb.-  De neste tiårene vil man i den fattige delen av verden se en relativt høy inntektsvekst per innb. Høyere inntekt for mennesker som i utgangspunktet var fattige, har historisk gitt en betydelig økning i kjøttkonsumet for disse (se figuren under). Vi kan altså forvente oss en betydelig økning i kjøttkonsumet i den fattige delen av verden i årene som kommer. I den rike delen av verden vil man sannsynlig ikke se en stor økning i kjøttkonsumet, og det er til og med mulig at man ser en reduksjon med tanke på det økte fokuset på negative helseeffekten av høyt kjøttkonsum. Poenget er i midlertidig at konsumveksten i den fattige delen av verden, vil overgå en eventuell reduksjon i den rike delen av veden.  Konklusjonen må være at verdens kjøttproduksjon må øke kraftig i årene som kommer, noe som videre vil kreve økt produksjon av fòr.

Inntekt vs. Kjøttkonsum.

Kilde: https://na.unep.net/geas/getuneppagewitharticleidscript.php?article_id=92

Veksten i fòrproduksjonen vil på sin side være avhengig av hvilke type kjøtt som skal produseres. Som vi ser av figuren under, så har ulike kjøtt-typer ulik «fòrutnyttelse», noe som gjør at økningen i fôrproduksjon er svært avhengig av hvordan kjøttmiksen i verden blir i årene som kommer. En vridning mot mer fòreffektive kjøtt-typer vil bidra til å dempe behovet for å øke fôrproduksjon, noe som videre vil dempe behovet for økt gjødselproduksjon.

Kg Kjøtt per Kg fòr

Kilde: http://www.nationalgeographic.com/foodfeatures/aquaculture/

* Figuren bruker «pounds», men fòrkonversjonsraten (FCR) blir den samme om man bruker Kg.

Hovedkonklusjonen er at økt etterspørsel etter kjøtt fra den fattige delen av verden, vil medføre at jordbruksproduksjon må øke raskere enn befolkningsveksten. Vi antar at gjødselproduksjon i utgangspunktet må øke omtrent like raskt som jordbruksproduksjon. Vi tror i midlertidig at det er en god mulighet for at gjødselproduksjonen faktisk vil øke raskere enn jordbruksproduksjonen. Fremtidige klimautfordringer (vannmangel, vekslende vær, osv.) og begrenset med jord som ikke allerede er dyrket, vil kreve mer effektiv produksjon, noe som videre vil øke behovet for gjødsel.  Skulle man se en dreining mot at man bruker mer gjødsel for å produsere samme mengde mat som tidligere, så vil man også måtte øke gjødselproduksjon raskere enn jordbruksproduksjon.

Kjøttkonsum i Kg per Innb. i ulike land

Kilde: http://www.economist.com

Annonse: