I denne artikkelen viser vi oppdaterte data for DES 2017 (21.12.2017). Teksten under er stort sett uforandret fra tidligere.
Vi har på Investing24h flere ganger påpekt at såkalte verdiaksjer over tid har gitt en høyere risikojustert avkastning enn såkalte vekstaksjer. Verdiaksjer vil i denne artikkelen betegne aksjer/selskaper med lav P/X, hvor X kan være kontantstrøm, resultat, omsetning eller bokført verdi per aksjer.
I denne artikkelen ønsker vi å undersøke hvilke aksjer i Norden som med hensyn på prisingsmultiplene i dag vil bli vurdert til å være de «billigste». Først skal vi diskutere hva som kan være grunnen til at aksjer med lave P/X’er gjør det bedre enn de med høye.
Mye av grunnen til at verdiaksjene over tid har utkonkurrert vekstaksjene kommer av at markedsaktørene har ulike forventninger til aksjene i de to ulike kategoriene – forventninger som ofte har vist seg å være for optimistiske, eller for pessimistiske i forhold til hva som faktisk har blitt realiteten.
Verdsettelsen til en vekstaksje blir i stor grad bestemt av fremtidig vekst, og en slik aksje har derfor ofte (f.eks.) høy P/E. Når en aksje er avhengig av en årlig gjennomsnittsvekst de neste årene på f.eks. 30% for å rettferdiggjøre dagens verdsettelse, så skal det svært lite til for at markedet blir skuffet. En annen egenskap som vekstaksjene har er at de ofte får mer oppmerksomhet enn det størrelsen på selskapene skulle tilsi. Denne oppmerksomhet virker ofte kursdrivende.
Verdsettelsen til en verdiaksje er i mye mindre grad bestemt av framtidig vekst, siden man normalt ikke forventer veldig stor prosentvis vekst i årene fremover for disse aksjene. En verdiaksje tilhører ofte den delen av aksjene i et investeringsunivers med lavest P/E (eller/og lavest en annen multippel). Markedet har vanligvis en pessimistisk forventning til verdiaksjene sin fremtidige utvikling, samtidig som verdiaksjene ofte får mindre oppmerksomhet, siden de vanligvis ikke produserer de mest spennende produktene (eller leverer de mest spennende tjenestene).
I et aksjeunivers med verdiaksjer og vekstaksjer vil ofte vekstaksjene underprestere i forhold til forventningene, mens verdiaksjene ofte overrasker positivt. Resultatet er ofte at verdiaksjene skaper høyere risikojustert avkastning.
Videre i denne artikkelen vil legge vekt på å identifisere de «billigste» verdiaksjene på bakgrunn av en såkalt verdiscore. Vi beregner verdiscoren til et selskap ut i fra rangeringen selskapet har i forhold til fire ulike prisingsmultipler. Selskapet i de nordiske universet med lavest P/X for en gitt multippel blir gitt rangeringen 1 (forutsatt at P/X’en er høyere enn 0).
Etter at man har funnet rangeringen til et gitt selskap for alle de fire multiplene, så legger man sammen rangeringene slik at man kan konstruere verdiscoren. Selskapet med høyest verdiscore i prosent er selskapet man i gjennomsnitt anser som billigst om man tar utgangspunkt i multiplene. Man må være klar over at et selskap ikke nødvendigvis er et godt investeringscase selv om selskapet er «billig», og man bør derfor alltid gjøre grundigere undersøkelser før man investerer.
Vi mener at verdiscoren kan være nyttig for å finne frem til verdiaksjer, siden scoren er konstruert på bakgrunn av flere prisingsmultipler. Det vil ofte være slik at prisingsmultiplene gir tvetydige signaler rundt det om et selskap er et verdiselskap eller ikke, man kan f.eks. ha høy P/E og lav P/B. Verdiscoren gir en gjennomsnittvurdering rundt det om et selskap er et verdiselskap eller ikke.
Prisingsmultipler vi bruker i denne modellen:
P/E: Pris/Resultat per aksje
P/B: Pris/Bokført verdi per aksje
P/S: Pris/Omsetning(Salg/inntekter) per aksje
P/FCF: Pris/fri kontantstrøm per aksje
Noen få merknader rundt tabellene som følger:
Verdi: 100 % er den maksimale teoretiske scoren en aksje kan få. I virkeligheten vil et selskap både måtte ha en P/FCF, en P/E, en P/S og en P/B som er bedre (altså lavere) enn 100% av aksjene notert på de fire hovedbørsene i Norden.
P/X = 0 blir regnet som dårlig, og selskapet med P/X lik 0 blir gitt den laveste rangeringen. Årsaken til f.eks. P/E = 0 vil være at et selskap enten har underskudd eller har 0 i resultat, noe som selvsagt ikke er positivt.
«Bedre enn X% av selskapene» Gir oss hvor mange prosent av selskapene i Norden et gitt selskap har lavere P/X enn. Høyere prosentscore er regnet som bedre.
«Antall selskaper» Begrenset til 50 selskaper for hver børs.
Selskapene med høyest verdiscore på de fire Nordiske hovedbørsene:
