I februar så vi første gang nærmere på den svenske produsenten av brenselceller PowerCell. Den foregående analysen var positiv til framtidsutsiktene til selskapet, og da særlig med tanke på selskapet sitt daværende samarbeid med Nikola. Siden Februar-analysen har PowerCell steget kraftig på børsen, selv om samarbeidet med Nikola ble avsluttet.

I analysen under fokuserer vi på utviklingen i og rundt selskapet siden foregående analyse. Hovedfokuset vil ikke helt overraskende være på det avsluttede samarbeidet med PowerCell, men også på den viktige avtalen med Bosch. Vi forsøker å besvare/spekulere i følgende spørsmål: Hvilke «totally unacceptable business terms» var det Nikola ville at PowerCell skulle gå med på? Er avtalen med Bosch god?  

Med tanke på at selskapet også har lagt frem Q1 siden foregående analyse, så er det også naturlig å gi en kort analyse av den finansielle utviklingen.  

Vi gir også en kort, men overfladisk vurdering av prisingen til selskapet.

Kursutvikling det siste året

Kilde: http://www.nasdaqomxnordic.com. Verdsettelsen i dag er i dag rundt MSEK 4087.

Nikola: Ingen avtale?

I utgangspunktet skulle PowerCell sine brenselceller/stabler være perfekt for Nikola sine hydrogenlastebiler. Brenselcellestablene til PowerCell ble testet av Nikola, og resultatene var tilsynelatende svært gode, noe som skulle lede en til å tro at PowerCell i det minste skulle bli en av leverandørene av brenselceller.

Hva gikk så galt mellom Nikola og PowerCell? Utover at PowerCell vurderte Nikola sin betingelser som helt uakseptable, så har det ikke kommet frem hva som gjorde at det ikke ble noen avtale mellom de to selskapene, men la oss kort diskutere hva PowerCell potensielt kan ha blitt tilbudt av Nikola. Det er naturlig å rangere mulige avtaletyper etter hvilke kontroll PowerCell blir sittende igjen med over egen teknologi/produksjon (se under). Tap av kontroll bør normalt bli kompensert med lavere risiko (Her: egenproduksjon mest risikabelt, mens salg av hele teknologien er minst risikabelt).

Egen illustrasjon

1) PowerCell produserer brenselcellene, og selger disse til Nikola

Et alternativ er at Nikola ønsket at PowerCell skulle stå for produksjonen, men at prisen som Nikola skisserte var for lav til at PowerCell kunne akseptere avtalen. PowerCell ville beholdt full kontroll på teknologien i dette tilfellet.

Det er lite sannsynlig at det var en slik avtale Nikola ønsket seg, og dermed at stridstemaet kun stod om prisen som skulle betales per enhet.

Alternativt så kan det tenkes at Nikola ønsket eksklusiv tilgang til brenselcellene, noe som i så fall ville ha gjort PowerCell svært avhengig av at Nikola faktisk lykkes med sin satsing, samtidig som man ville ha risikert å gå glipp av avtaler med konkurrerende lastebilprodusenter.  

Mest sannsynlig ønsket Nikola seg en avtale hvor PowerCell ville ha mistet langt større kontroll på sin egen teknologi, enn det man ville ha gjort om man skrev en avtale hvor PowerCell selv stod for produksjonen.

Det er også sannsynlig at de to selskapene ville kunnet blitt enige om en avtale hvor PowerCell avstod fra å levere til Nikola sine konkurrenter, men det forutsetter selvsagt at prisen per enhet var god nok.  

2) Lisensiert produksjon + fastpris.

Et annet alternativ er at Nikola ønsket seg en lisens av PowerCell som hadde gjort det mulig for Nikola å produsere brenselceller basert på PowerCell sin teknologi. Nikola ville her betalt PowrCell en sum per produserte brenselcelle(stabel), eller alternativt så ville Nikola betalt PowerCell en større sum som hadde åpnet for produksjon av et bestemt antall enheter.

Avtalen en endte opp med å inngå med Bosch innebærer at Bosch vil betale en større sum som åpner for at Bosch kan produsere brenselceller, samtidig som Bosch vil betale en sum per produserte brenselcellestabel.

Spørsmålet er hvorfor ikke PowerCell og Nikola klarte å inngå en avtale tilsvarende den mellom PowerCell og Bosch? Gitt at en slik avtale ble diskutert, så er det to sannsynlige årsaker for en slik avtale ikke kom i stand:

For det første kan grunnbetalingen ha vært for lav. Nikola har begrenset med likvider, og vil åpenbart ha begrenset med mulighet til å betale en større sum i forkant av produksjonen. Lav betaling i forkant, kombinert med krav om eksklusivitet gjør at PowerCell i stor grad binder seg til Nikola uten at man er sikret å tjene på avtalen om Nikola skulle feile.  

For det andre kan den tilbudte lisensbetalingen per produserte enhet vært for lav. Det er åpenbart at fastprisen og betaling per enhet henger sammen. Høy (lav) fastpris vil innebære at betalingen per enhet vil kunne settes lavere (høyere). Det vil åpenbart være fornuftig at et selskap utnytter sine fortrinn når man skal inngå en avtale om lisensproduksjon. Er man et selskap med god tilgang på likviditet som ønsker tilgang på teknologi som et foreløpig ikke lønnsomt teknologiselskap har utviklet, så vil det være fornuftig å tilby en relativt høy startbetaling på bekostning av en litt lavere betaling per produserte enhet. Utfordringen til PowerCell og Nikola er at ingen av selskapene har spesielt stor tilgang på likvider, noe som gjør at det blir vanskeligere å inngå en avtale av denne typen.

3) Nikola krevde full eksklusivitet eller ønsket å kjøpe teknologien

Det kan også tenkes at Nikola i kombinasjon med de tidligere nevnte alternativene krevde en eksklusivitet, noe som PowerCell ikke så seg tjent med. Utfordringen med eksklusivitet oppstår når selgeren av eksklusiviteten (PowerCell) ser langt flere muligheter for teknologien enn det kjøperen ser (Nikola). Ser Nikola primært for seg mulighetene i lastebilmarkedet, så vil man åpenbart betale mindre for eksklusiv tilgang på teknologien, enn det PowerCell er villig til å selge eksklusiviteten for. Legger man i tillegg til at den som ønsker eksklusiviteten foreløpig ikke er økonomisk lønnsom, så er det lite sannsynlig at man vil ønske å gi en eksklusivitet uten at det betales et større grunnbeløp.      

Nikola med egen brenselcellesatsingen?

Det bør også nevnes Nikola har presentert planene for å utvikle sine egne brenselceller. Det er uvisst om satsingen kom som et resultat av at man ikke inngikk en avtale med PowerCell, eller om PowerCell faktisk ble gjort kjent med planene før man avsluttet kontakten.

På den ene siden kan man tenke seg at Nikola allerede hadde planene klare for å satse på egenutviklingen av brenselceller, men at man ønsket å kjøpe tilgangen på PowerCell sin teknologi. En slik avtale vil åpenbart ha blitt vurdert som uakseptabel for PowerCell om ikke kompensasjonen var svært god.

På en annen side kan man også tenke seg at satsingen først ble presentert/utviklet når avtalen med PowerCell strandet. Nikola har uttalt at det er naturlig at hydrogenlastbilselskap også utvikler sine egne brenselceller, siden disse er en så sentral del av hydrogenlastbilen. Med tanke på den nevnte uttalelsen så er det nok naturlig at PowerCell ble presentert for Nikola sin planer før kontakten ble avsluttet.

Spørsmålet er om PowerCell burde inngått en avtale med Nikola?Generelt vet man ikke hvilken avtale PowerCell ble tilbudt, noe som gjør det umulig å vurdere om tilbudet var godt eller ikke. Det vi vet er at det er sjeldent et selskap uttaler at de tilbudte forretningsbetingelsene var totalt uakseptable, og da bør man forutsette at betingelsene faktisk var dårlig. Det er også åpenbart at en avtale med Nikola kunne vært svært viktig for PowerCell, og at man derfor var villig til å strekke seg et godt stykke, noe som også taler for at den tilbudet avtalen må ha vært dårlig.

I neste del ser vi nærmere på avtalen man faktisk inngikk med Bosch? Er dette en god avtale for PowerCell?