Den historiske utviklingen til ABG

I denne delen ser vi nærmere på ABG sin finansielle utviklingen siden 2007 og frem til og med 2017. Vi bruker de historiske dataene aktivt til å vurdere en mulig fremtidige utvikling for selskapet.

Nedenfor har vi utarbeidet en oversikt som viser noen utvalgte nøkkeltall. Nøkkeltallene er delvis hentet direkte fra ABG sine årsrapporter, og delvis beregnet på bakgrunn av tall som kan finnes i årsrapportene. Vi gir under oversikten en vurdering av noen av de viktigste nøkkeltallene.

Nøkkeltall for ABG i perioden 2007-17

Egne beregninger basert på årsresultatene i perioden 2007-17. Inneholder avrundinger.  

Divisjoner: Market og Investment Banking. ABG sine ulike to hovedvirksomheter har hatt ulike navn i perioden, og man må også regne med at de to virksomhetene har endret seg noe i perioden. «Markets» driver med annenhåndssalg og trading. «Investment Banking (IB)» står for virksomheten knyttet til corporate finance og driver blant annet med rådgiving og hjelper selskaper å hente inn kapital (EK og lån).

Oversikten viser at inntektene til de to divisjonene falt kraftig i forbindelse med finanskrisen, men også at inntektene aldri siden har kommet opp på nivået de hadde før finanskrisen. Generelt så har inntektene til de to divisjonene vært forholdsvis stabile i årene etter finanskrisen, og det er ingen tydelig trend i utviklingen.

«Market/Tot».Med tanke på at selskapet har to divisjoner, så kan det være interessant å studere hvordan forholdet mellom de to divisjonene har endret seg. Er det ting som tyder på at denne ene virksomheten har fått og vil få økt viktighet rent inntektsmessig? Ikke egentlig. I et medianår står «Market» for en litt større del av inntektene, men forskjellen er liten.

I «kriseårene» i forbindelse med finanskrisen(2008-09) og oljeprisfallet (2014), så stod «Market» for en større andel av inntektene. Det er naturlig å forvente en reduksjon i aktiviteten knyttet til corporate finance i den første delen av en krise (få ønsker f.eks. å hente inn egenkapital (IPO) når prisingen i markedet er lav), mens aktivitet knyttet til megling typisk vil holde seg relativt bra. Etter at markedet har roet seg ned litt, så vil man ofte se et økende antall fusjoner, restruktureringer, og kapitalinnhentinger, noe som f.eks. gjorde at 2010 var et forholdsvis godt år for ABG.

Kort oppsummering av inntektene. Det er ingen klar trend i inntektene, men de varierer med den økonomiske syklusen. Forholdet mellom de ulike divisjonen ser ut til å være relativt stabilt over tid.

EBIT («før» og «etter» bonus). ABG presenterer både EBIT før og etter bonus. En stor andel av kompensasjonen til medarbeiderne er prestasjonsavhengig, noe som er normalt i bransjen. Målet med prestasjonsbaserte ytelser er selvsagt at man skal motivere til høy ytelse. En litt mindre åpenbar fordel med variabel avlønning vil være at kostnadene til selskapet vil være mer fleksible, noe som kan være svært nyttig i krisetider.

Ratio (før/etter bonus). Det kan være fornuftig å vurdere om det er noe som tyder på at de ansatte får en økende andel av overskuddet, noe som i så fall vil kunne indikere at ABG har fått en svekket posisjon (svakere forhandlingsposisjon) overfor medarbeiderne og/eller konkurrentene. I følge oversikten over, så ligger forholdet stort sett stabilt. Medarbeiderne beholder i underkant av 50% av «EBIT før bonuser».

EBIT%har stort sett ligget i området 20-25%, men med noen svake år i perioden 2011-13.

NI% (Nettomargin) har stort sett vært veldig stabil siden finanskrisen, men i 2011-13 var resultatene litt svakere.

Kort oppsummering av resultatene og marginene.Resultatene har vært forholdsvis stabile siden finanskrisen, men man så noen litt svakere år i perioden 2011-13. Ingenting tyder på at medarbeiderne har styrket sin forhandlingsposisjon overfor ABG nevneverdig i perioden.

 

Resultat per aksje (EPS). Med unntak av i 2018, så har ABG levert positiv EPS, men som man ser av oversikten over, så er ikke ABG noe vekstselskap.

Utbytte per aksje (DPS) og forholdet mellom utbytte og resultat (DPS/EPS). Utbytte er fokuset i denne analysen, og som vi ser har ABG en høy utbetalingsgrad. Selskapet betalte også utbytte under og rett etter finanskrisen. Hva er årsaken til de høye utbyttene? Generelt er det flere årsaker til at man betaler så høye utbytter, men la oss se på noen:

• Lavt kapitalbehov. På den ene siden leverer ABG store og forholdsvis jevne overskudd. På en annen side er ikke ABG et særlig kapitalintensivt selskap. Resultatet av store overskudd og lavt kapitalbehov, må være høye utbytter og/eller tilbakekjøp av aksje. Avveiningen mellom utbytter og tilbakekjøp av aksje avgjøres i stor grad av prisingen til selskapet (lavere prising/kurs = mer fokus på tilbakekjøp)
• Ikke noe vekstselskap. Desto høyere vekst et selskap har og/eller forventer, desto lavere utbyttegrad bør man forvente (alt annet likt). I ABG sitt tilfelle er veksten lav, samtidig som virksomheten generelt har et lavt investeringsbehov.  

Man kan forvente at selskapet også fremover vil betale en stor del av overskuddet i form av utbytter, eller/og benytte overskuddet til tilbakekjøp av aksjer (i realiteten det samme). Lavere prising/kurs vil lede til økende tilbakekjøp.

Inntekter og kostnader per medarbeider («Per Head»). Antall ansatte i selskapet har etter finanskrisen vært forholdsvis stabilt (pluss/minus 250). Med tanke på at stort sett hele selskapet sine verdier er knyttet til humankapitalen, så er det naturlig å se hvordan kostnadene og inntektene per ansatte har utviklet seg over tid. Oversikten over viser at inntektene per ansatte har steget per ansatt, men kostnadene har dessverre også mer enn holdt følge. De beste årene når det kommer til overskudd per ansatte hadde man faktisk under og i de første årene etter finanskrisen. De siste årene har overskuddet vært på litt over NOK 1m per ansatt.

ABG – ingen veksthistorie

Egne beregninger basert på årsresultatene for perioden 2007-17.

I neste del fokuserer vi på fremtiden, og da med et særlig fokus på faktorer som kan bidra til høyere eller lavere vekst i fremtiden, noe som videre vil lede til hhv. høyere og lavere utbytter i fremtiden.