Sbanken (tidligere Skandiabanken) ble fisjonert ut fra det svenske morkonsernet og børsnotert november 2015. Kursutviklingen må til nå sies å ha vært god, og skilsmissen har tilsynelatende vært en suksess. På en annen side er det flere momenter som taler for at fisjonen aldri burde vært gjennomført. Samtidig når Sbanken først er utfisjonert, så finnes det en rekke muligheter for vekst fremover.

I denne analysen vil første se litt nærmere på historien til banken. I neste del argumenteres det for gode grunner for at fisjonen aldri burde blitt gjennomført. I den tredje delen aksepteres det at fisjonen faktisk ble gjennomført, noe som gjør at det er fornuftig å se nærmere på mulige vekstområder i årene fremover. Analysen er generelt kvalitativ (ikke talltung) av natur med fokus på noen få områder, og det vil ikke bli gjort noen verdsettelse av selskapet.

Analysen er i flere deler. Bruk sidetallene nederst på siden til å navigere

Historien til Banken

Skandiabanken.no ble etablert i 2000 og var med det den første rene nettbanken for privatpersoner i Norge. Fra starten av var Skandiabanken Norge en norsk filial av svenske Skandiabanken AB, som igjen er en del av det nordiske finanskonsernet Skandia. I Januar 2015 kunngjorde Skandia at de vurderte å børsnotere den norske filialen, og i november 2015 ble den norske virksomheten børsnotert på Oslo Børs.  Den norske virksomheten fikk beholde navnet Skandiabanken i inntil tre år, noe som er grunnen til at banken har byttet navn til Sbanken (ikke verdens mest betydelige navneendring, men det er kanskje en bra ting?)

Sbanken har i dag over 400 000 aktive kunder i Norge, og er kjent for å ha de meste tilfredse og lojale kundene. Det siste er vel en konsekvens av det første.

Lojale og tilfredse kunder

Utklipp: CMD, 2017. Ja, Sbanken er den grønne. Er handelsbanken i ferd med å hente inn Sbanken? DNB er tydeligvis ikke i ferd med å hente inn noen…..

«En utfordrers fordel»

Skandiabanken var som nevnt tidlig ut med å satse på nettbank, noe som gav banken en rekke fordeler. I det minste på kort sikt.

Mer tradisjonelle banker hadde høye kostnader forbundet med mange fysiske filial og et relativt høyt antall ansatte. Kostnadene til de tradisjonelle bankene var høye sammenlignet med Skandiabanken sine, men historisk hadde ikke kostnadsnivået vært et problem siden inntektene fra tjenestene man tilbød også var relativt høye.

Skandiabanken kunne tilby en banktjeneste som var billig, siden de ikke trengte å ta hensyn til dyr fysisk virksomhet. De tradisjonelle på sin side hadde høye kostnader og ville ved å tilby en konkurransedyktig nett-tjeneste kannibalisere på eksisterende virksomhet. Det er åpenbart at Skandiabanken hadde en fordel de første årene. Kundemassen økt raskt det neste tiåret, mens de tradisjonelle konkurrentene forsøkte å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Vekst i antall kunder

Utklipp, CMD 2017.

«Gigantene kommer»

De store og mer tradisjonelle bankene har siden tusenårsskifte, men kanskje særlig det siste tiåret forsøkt å tilpasse seg den nye virkeligheten, og sånt sett redusere forspranget de rene digitale bankene opprinnelig fikk. Tilpasningen har blant annet resultert i en kraftig reduksjon i antall filialer og en betydelig satsing på IT. Målet til de tradisjonelle bankene har vært å effektivisere driften, og dermed redusere kostnadene.

I forhold til IT-investeringer er det åpenbart betydelige stordriftsfordeler. Generelt vil bankene tilby omtrent de samme tjenestene i nettbanken, noe som gjør at det er fornuftig å samarbeide om utviklingen av tjenestene. Diverse utviklingskostnader, men også behov for å få tilgang til globale kapitalmarkeder har ikke helt uventet medført at mindre banker har etablert ulike allianser. Fordelen med alliansene er at samarbeide på enkelte områder, noe som gir bedre tjenester og lavere kostnader, samtidig som den enkelte bank kan beholde sin identitet og forankring lokalt.

Med tanke på utvikling de siste tiden, så er det tydelig at fortrinnet til Sbanken på enkelte områder har skrumpet inn. Konkurrentene (allianser og store banker) har og vil foreta betydelige IT-investeringer, samtidig som den generelle effektiviseringen av driften (blant annet reduksjon i antall filialer) vil fortsett.