Effektivitet og Avkastningen på Kapitalen
I denne seksjonen vil man for det meste diskutere ulike avkastningstall, slik som ROE, ROA og ROIC. Avkastningene sier noe om hvor effektivt man bruker kapitalen som er investert i et selskap.
Generelt så vil utviklingen i ROE og ROA være sterkt korrelert. Økt gjeldsandel vil medføre at økt avvik mellom ROE og ROA, mens ingen gjeld vil gi ROE = ROA. Et selskap som genererer relativt stabile eller stigende resultater vil normalt kunne ha større gjeldskapasitet (mer gjeld).
Nordic er et selskap som opererer i en bransje hvor humankapitalen er i fokus. Nordic har underleverandører som produserer selve produktene, noe som gjør at man kan drive virksomheten med mindre kapital bundet opp i eiendeler enn det som ville vært tilfellet om man selv stod for hele produksjonen. Nordic konsentrerer seg i hovedsak om utviklingen av produktene/løsningene, noe som er grunnen til at de fleste ansatte er knyttet til FoU. Organiseringen med fokus på FoU og ikke produksjon gjør at man kan ha høy avkastning på kapitalen (trenger ikke å binde opp kapital i fabrikker osv.).
Avkastningen til Nordic på egenkapitalen ligger på rundt 24% i gjennomsnitt, og vi ser ut fra oversikten under at ROE har vært relativt stabil for de siste 3,5 og 10 årene. Det er i midlertidig en liten svekkelse for de 3 siste årene, noe som i stor grad skyldes svakere resultater i forbindelse med ekspansjonen i Finland.
Totalkapitalavkastningen (ROA) har i likhet med ROE vært relativt stabil i de tre intervallene (3, 5, 10 år), med et gjennomsnitt på rundt 17%. Generelt vil man forvente at avviket mellom ROE og ROA er lavt (noe det er her) tatt i betraktning at selskapet har liten nettogjeld (nesten ikke-eksisterende rentebærende gjeld).
Vi har en forventning om at ROA og ROE i årene fremover vil holde seg relativt stabile. Argumenter for stabil ROA og ROE er for det første at selskapet rent historisk har levert stabil avkastning på kapitalen, men også fordi vi fortsatt tror selskapet vil kjøre en strategi hvor de står for utviklingen selv, mens de lar underleverandører ta seg av selve produksjonen. Strategien fører til lav kapitalbinding.
Annonse:
Det er i midlertidig argumenter som kan brukes til å argumentere for både lavere og høyere kapitalavkastning fremover.
Et argument for høyere kapitalavkastning er at en kraftig vekst i selskapet vil alt annet likt føre til at man kan utnytte skalafordeler i FoU, noe som vil føre til at man kan skape mer omsetning/inntjening per krone man putter inn i FoU. Siden man ikke står for selve produksjon, så vil man slippe å investere mer kapital fabrikker/utstyr for å møte etterspørselen. Generelt gir FoU svært god avkastning når man får kommersialisert teknologien.
Et argument for lavere kapitalavkastning er at IoT vil skape sterk konkurranse, som en følge av at stadig flere konkurrenter vil komme til med et ønske om å ta en del av kaka. Dette vil kunne redusere kapitalavkastningen. Selv om vi tro at den kraftige etterspørselsveksten vil skape tiltrekke seg flere konkurrenter, mener vi at fremtiden vil favorisere selskaper med sterk historisk FoU (dvs. Nordic). Vanligvis vil det være betydelig vanskeligere for en ny aktør å konkurrere mot en etablert konkurrent på FoU, siden FoU er noe av det som gir største grunnlag for å skape varige bærekraftige komparative fortrinn.
ROIC er sterkt knyttet til komparative fortrinn, og er sannsynligvis det tallet som gir best grunnlag for å si om hvor store komparative fortrinn et selskap har. I Nordic sitt tilfelle ligger ROIC rent historisk på godt over 30.
Avkastningstall og Marginer
Ofte sammenligner man ROIC med kapitalkostnaden WACC. Har man ROIC > WACC vil virksomheten være verdiskapende – den klarer å skape mer avkastningen på kapitalen enn kostnaden som er forbundet med å bruke den. Spørsmålet er hva verdien til WACC er for Nordic? Svaret er at det ikke er noe fasitsvar (WACC er avhengig av flere usikre verdier), men det er svært sannsynlig at WACC er betydelig lavere enn ROIC for de siste 3 og 5 årene (rundt 32%).
Vi har tidligere nevnt at Nordic ikke er noen storforbruker av kapital i virksomheten, noe som gjør at virksomheten klarer å skape god avkastningen på den «lille» kapitalen den har investert. Det at selskapet har et komparativt fortrinn er selvsagt attraktivt for en investor, men hvor mye må man betale for dette fortrinnet? Vi skal se på verdsettelsen senere, men vi kan avsløre at prisingen utfra ulike prisingsmultipler i utgangspunktet ikke ser veldig attraktiv ut. Spørsmålet er om prisingen står i forhold den forventede veksten, og om det er mulighet å gjøre en god investering?
Annonse: