Når en skal investere i aksje og obligasjoner, vil det ofte være mer hensiktsmessig å investere i ett eller flere fond, heller enn å investere direkte i ulike aktiva (f.eks. kjøpe individuelle aksjer). Forvaltede fond vil minimum inneholde flere titalls individuelle verdipapirer, slik at man kan redusere risikoen forbudet med enkeltpapirer betydelig ved å kjøpe fond.

Det er mulig å finne fond som investerer i et stort utvalg av ulike markeder og bransjer. Uavhengig av hvilke fond du investerer i, så vil fondsforvalteren bruke en av to tilnærminger når han forvalter pengene dine; aktiv eller passiv forvaltning.

Det er svært viktig å forstå forskjellene, før en bestemmer seg for hvilke fond eller kombinasjoner av fond en skal investere i. På denne måten vil det være enklere å bygge en investeringsportefølje som virkelig reflekterer din individuelle investeringsmål.

Denne guiden er laget for å hjelpe deg å forstå hvordan den aktive og passive investeringstilnærmingen virker.

Aktiv aksjeinvestering

Målet med fond som er aktivt forvaltet er å slå avkastningen til en bestemt markedsindeks (en samling av aksjer/obligasjoner som representerer en bestemt del av markedet) eller andre definerte referanseporteføljer (benchmark).

For å gi kundene sine bedre avkastning eller indeksen, bruker fondsforvalterne kunnskapen og evnene sine til å analysere det aktuelle markedet. De kjøper aksjer (selskaper) som de mener er undervurderte (underpriset), og som har potensial til å øke i verdi – eller betale økende utbytter – over tid. Prosessen er kjent som aksjeplukking (stock-picking).

Forvaltere kan også justere sine porteføljer for å redusere potensielle tap. For eksempel så kan de unngå individuelle aksjer eller obligasjoner, sektor, bransjer, eller til og med land som de mener vil underprestere over en bestemt periode.

 

Ulike stiler – verdi eller vekst («value» eller «growth»)

Aktive forvaltere bruker ulike investeringstiler:

Verdiforvaltere ønsker å kjøpe selskaper som har aksjer som selges for en lavere verdi enn verdien av den verdijusterte egenkapitalen (den totale verdien etter at gjeld og andre forpliktelser har blitt trukket fra), eller hvor forvalterne tror at den fremtidige inntjeningen har blitt undervurdert.

Vekstforvaltere ser etter selskaper som har et eksepsjonelt potensial for vekst og langsiktig vekst i aksjeprisen.

 

Aktivt forvaltede obligasjonsfond

På samme måte som aktivt forvaltede aksjefond, så fokuserer aktive obligasjonsfond på å identifisere og kjøpe verdipapirer som kan gi best avkastning.

Når forvaltere analyserer et selskaps obligasjoner (kjent som selskapsobligasjoner), så tar de hensyn til prisen på obligasjonen, avkastningen den kan gi, og kredittvurderingen til det aktuelle selskapet.

De forsøker også å predikere potensielle endringer i rentene som kan påvirke verdien av obligasjonene i fremtiden. Dette er kritisk, siden obligasjonsprisene ofte beveger seg i motsatt retning i forhold til de offisielle rentene (høyere renter → lavere obligasjonspris).

Kortsiktige obligasjoner blir vanligvis mindre påvirket av renteendringer enn det som er tilfellet for langsiktige obligasjoner. Dette betyr at aktive fondsforvaltere som forventer at rentene vil stige kan kjøpe mer kortsiktige obligasjoner for å sikre seg mot prisfallet. På en annen side så kan forvaltere som forventer at rentene vil falle kjøpe mer langsiktige obligasjoner, for å dra nytte av det relativt sett høyere potensialet for avkastning i fremtiden.

 

Hva er obligasjoner?

En obligasjon er en sertifisert bekreftelse at eieren av obligasjonen har lånt penger til obligasjonsutstederen (slik som selskaper og land). Pengene vil betales på en bestemt dato med rentebetalinger i bestemte tidsintervaller.

 

Aktiv forvaltning: Fordeler og risikoer

På den ene siden så har aktive fondsforvaltere mulighet til å levere risikojustert avkastning over referanseporteføljen (indeksen), noe som åpenbart har en verdi for investorene. På en annen side, så er det alltid en risiko for at forvalterne velger å kjøpe/selge feil verdipapirer – eller bruker for mye penger på analyse og transaksjoner (kjøps- og salgskostnader).

Fordeler med aktiv forvaltning

Muligheten for meravkastning

Siden et aktivt fond forsøker å slå indeksen, så gir de deg muligheten for å få høyere avkastning enn gjennomsnittet.

Analyseinnsikt:

Aktive forvaltere gjør omfattende analyser for å identifisere hvilke selskaper de skal investere i. Kvaliteten i denne analysen gir et fond dets potensial for å overprestere i forhold til indeksen.

Defensive tiltak:

Forvaltere kan minimalisere potensielle tap ved å unngå enkelte verdipapirer, sektorer eller regioner.

Risiko forbundet med aktiv forvaltning

Kostnader:

Profesjonell markedsanalyse koster penger, som betyr at aktive forvaltere som regel krever høyere honorarer (betaling per forvaltede krone). De har også som regel høyere driftskostnader, som for eksempel transaksjonskostnader og skatter, siden de vanligvis kjøper og selger verdipapirer oftere enn passive fond.  

Problemer knyttet til stil:

En forvalters investeringsstil kan begrense resultatene, hvis denne tilnærmingen er i unåde med markedet. Typisk så vil man med en verdistrategi forsøke å velge verdipapirer som kan gi mye for pengene, mens man med en vekststrategi vil fokusere på å finne verdipapirer med potensial for vekst.

Ingen garantier for å velge vinnere:

Selv om vellykket aksjeseleksjon gir muligheter for meravkastning, så er det ingen garanti for at man får det. Det er vanskelig å velge vinnere konsistent, år etter år, og det er en risiko for at forvalterne velger verdipapirer som taper penger for investorene. Generelt er det vanskelig å finne investor som med stor sannsynlighet vil kunne lavere meravkastning, siden historiske resultater ikke er noen garanti for fremtidige.

Annonse:

Passiv investering

Passiv forvaltning er det motsatte av aktiv forvaltning.

Passive forvaltere (og investorer) tror generelt at det er vanskelig å levere bedre enn markedet, derfor forsøker de heller å matche markedet (eller den valgte indeksen).

Forvalterne forsøker etter beste evne å følge investeringsindeksen, slik som OBX-indeksen, som inneholder de 25 meste likvide aksjene på Oslo Børs (forvalterne bruker ofte algoritmer for å klare dette). Siden passive forvaltere ofte følger en indeks, blir de ofte betegnet som indeksfond.

Fondene har et enkelt og presist mål; å matche en spesifikk indeks, heller enn å slå indeksen. Passive forvaltere gjør dette ved å kjøpe og eie alle eller et representativt utvalg av verdipapirene i indeksen.

Fordelen med den passive tilnærmingen er at den fører til at man sprer risikoen innenfor markedet, samtidig som man unngår tap som følge av kraftig verdiforringelse i et spesifikk selskap eller bransje. På en annen side så blir risiko fordelt, og ikke unngått. En passiv strategi kan ikke beskytte en mot generell markedsnedgang, siden den følger marked eller bransjen som helhet.

Passiv investering gjør at en kan holde forvaltningskostnadene lave. Det er ikke noe behov for å analysere selskaper eller obligasjoner, og transaksjonskostnader blir redusert, siden verdipapirer blir kjøpt og solgt mye sjeldnere.

Passiv forvaltning: to ulike tilnærminger

Replikasjon:

Brukes av mange aksjeindeksfond (men ikke obligasjonsindeksfond), og betyr at en forsøker å følge utviklingen i referanseindeksen så nøye som mulig. Et fond vil inneholde alle verdipapirene i referanseindeksen, og med samme relative andelen som i indeksen. Hvis et selskaps aksje står for 10% av verdien av OBX-indeksen, så vil også forvalterne som forvalter indeksfondet investere 10 % av fondet i denne aksjen.

Utvalg – nyttig når indeksen er veldig stor eller/og kompleks:

Her vil forvalterne velge ut et representativt utvalg av verdipapirene i indeksen. Målet er å reflektere indeksen når det kommer til risikofaktorer og andre karakteristika. Utvelging innebærer bruk av avansert matematikk, men selve prinsippet er enkelt.  

Hvis en bestemt sektor utgjør 10% av målindeksen, så kan forvalteren av et aksjeindeksfond velge å investere 10% av fondets verdier i denne sektoren, selv om fondet ikke vil være investert i alle verdipapirene i den underliggende indeksen.

Forvalterne av et aksjeindeksfond vil bruke utvalg når referanseindeksen er så stor at det er for dyrt og ineffektivt å kjøpe alle aksjene. Forvaltere av obligasjonsindeksfond vil typisk bruke utvalg for å følge obligasjoner som ikke er likvide nok til at de kan kjøpes så enkelt, eller til en «riktig» pris.

Annonse:

Passiv forvaltning: Fordeler og risikoer

Ved å følge/replikere en indeks, så kan et fond levere avkastning som samsvarer med det generelle markedet. Denne tilnærming er i midlertidig ikke uten risikoer.

Fordelene med passiv forvaltning

Diversifisering:

Det å opprettholde en veldiversifisert portefølje er en essensiell del av en vellykket investeringsplan, og indeksing kan være en ideell måte å oppnå diversifisering. Indeksfond gir en bred spredning av risiko, siden de holder alle (eller et representativ utvalg av) verdipapirene i referanseindeksen.

Lav kostnad:

Et indeksfond følger referanseindeksen, heller en å lete etter vinnere (og kan derfor unngå kontinuerlig kjøp og salg av verdipapirer), de har generelt lavere forvaltning- og driftskostnader enn det som er tilfellet for aktivt forvaltede fond.

Enkelhet:

Et indeksfond gir en enkel måte å investere i et bestemt marked, siden målet er å følge indeksen. Det er ikke noe behov for å velge eller overvåke individuelle forvaltere, eller velge mellom investeringstema.

Risikoene forbundet med passiv forvaltning

Total markedsrisiko:

Indeksfond følger hele markedet; slik at når det generelle aksjemarkedet (eller obligasjonsmarkedet) faller, så faller også indeksfondet.

Mangel på fleksibilitet:

Indeksfondforvaltere har vanligvis forbud mot å benytte defensive tiltak slik som å gå ut av aksjer, selv om forvalteren tror at markedet skal falle.

Prestasjonsbegrensinger:

Indeksfond er designet for å gi avkastning som er tett opp til referanseporteføljen, og ikke for å meravkastning.  De slår sjeldent avkastningen til indeksen, og det er sannsynlig at avkastningen blir litt lavere som et resultat av fondets driftskostnader.

Oppsummering av aktiv og passiv investering

Annonse: