Analyse i to deler. Bruk “Sidetallene” nederst på siden til å navigere mellom delene.”
Jeg gjorde for noen måneder siden en analyse av Kværner. Fokuset i analysen var på selskapet sin enorme kapitalbeholdningen på 3 mrd., noe som omtrent tilsvarer markedsverdien til selskapet. Forholdet markedsverdi/kontanter er ikke nødvendigvis imponerende hvis selskapet hadde hatt mye gjeld, men selskapet har ingen langsiktig rentebærende gjeld.
Kværner er definitivt et selskap man bør undersøke nærmere, særlig med tanke på at selskapet for første gang på mange år har opplevd en økning i ordrereserven. Ledelsen signaliserer også at det allerede fra høsten av kan være aktuelt å begynne å betale utbytter, noe som videre signaliserer at ledelsen mener man kan ha nådd bunnen og at de fremover ser lysere tider (reduserte behov for kontantreserver)
I denne korte analysen vil vi kort presentere noen relevante utklipp fra den siste kvartalsrapporten, men hovedfokuset vil være på å analysere mulig bruk av kontantbeholdningen og hva jeg tror (håper) ledelsen vil gjøre. Verdiskapende bruk av kontantene vil fungere som barrière mot videre kursnedgang.
Noen nøkkeltall fra Q1-rapporten
«Banken» Kværner
Utklipp. Presentasjon Q1-17. Halve balansen består av kontanter.
Nedadgående inntekter/resultater/marginer
Inntektene er ikke uventet nedadgående, men holder seg fortsatt relativt bra. Selskapet forventer inntekter på 7 mrd. i 2017, noe som omtrent er 1 mrd. under inntektene i 2016. EBITDA holder seg også relativt bra. Marginene er avgjørende fremover, og marginene er faktisk høyere for Q1-17 enn Q1-16, noe som er oppløftende (tegn på at effektiviseringen lykkes).
Utklipp. Presentasjon Q1-17.
Annonse
Hva kan tappe kontantbeholdningen fremover?
Selskapet sitter i dag på en kontantbeholdning på rundt 3 mrd. NOK noe som omtrent tilsvarer markedsverdien av selskapet. Jeg vil nå se på hva som bidra til å redusere kontantbeholdningen fremover. Hovedsakelig mener jeg det er tre ting som kan bidra til å redusere kontantbeholdningen fremover, og jeg har valgt å rangert disse tre fra dårligst til best for aksjonærene.
1.Tap på kontraktene.
Man bør ikke underdrive mulighetene for at selskapet vil kunne tape på de inngåtte kontraktene, og da særlig de kontraktene som har blitt inngått den siste tiden. Det har vært svært sterk konkurranse om kontraktene de siste årene, og mange av leverandørene har valgt å akseptert en (for) lav pris for å redde seg fra konkurs.
I Kværner sitt tilfellet hadde de allerede før oljekrisen inngått mange gode kontrakter som har gitt gode marginer i en krevende periode. Gode kontrakter kombinert med aggressiv kostnadskutting/effektivisering over flere år har faktisk medført at marginene på disse kontrakten har blitt enda bedre. Høy lønnsomhet over flere år har gitt Kværner en velfylt krigskasse.
Effektivisering er avgjørende for konkurransedyktigheten
Kostnadseffektivisering har bidratt til å gjøre kontrakter som ble inngått før oljeprisfallet enda mer lønnsomme, noe som videre har bidratt til å presse kontantbeholdningen til stadig nye høyder.
Utklipp. Presentasjon Q1-17.
Annonse
På den ene siden tror jeg selskapet sin imponerende kontantbeholdning har ført til at selskapet har kunnet ha litt mer is i magen enn mer pressede konkurrenter. Som en følge av større finansiell fleksibilitet tror jeg at Kværner i mindre grad har blitt presset til å akseptere for dårlige kontrakter (lav marginer). Jeg tror også at mange oljeselskaper (kunder) vil vurdere det som et stort pluss at selskapet har en sterkt likviditet, man vil helst ikke bli forsinket som en følge av at leverandøren havner i alvorlige økonomiske problemer.
Alle prosjekter i rute. Avgjørende for lønnsomheten og rykte
Utklipp. Presentasjon Q1-17.
På den andre siden er den totale verdien av kontraktene høy, og «regnefeil» kan utvilsomt få store konsekvenser. Spørsmålet er selvsagt hvor bekymret man skal være for eventuelle regnefeil. For det første har selskapet mye erfaring og kompetanse, og det er lite sannsynlig for at de store tapene vil oppstå som følge av at man eventuelt har valgt å akseptere for lave priser. For det andre er som sagt krigskassen velfylt, og selskapet har absolutt evne til å håndtere tap, men det bør selvsagt unngås.
Den største trusselen for selskapet er at man fremover ikke blir tildelt tilstrekkelig med (lønnsomme) kontrakter, og at man derfor blir sittende med ubrukt kapasitet. Jeg tror i midlertidig at etterspørselen vil være økende i tiden fremover, blant annet som følge av et betydelig lavere kostnadsnivå i sektoren enn tidligere. Hvor ille kan det egentlig bli?
Kontrakter: Er ting i ferd med å snu? Hvordan blir marginene på de nye kontraktene?
Stor kontraktsinngang i kvartalet, noe som både kan vitne om at ting er i ferd med å snu, men også at Kværner har blitt betydelig mer konkurransedyktig. Jeg tror ikke på noen supermarginer fremover, men selskapet bør klare å levere noen brukbare marginer, i det minste om man tror at selskapet vil klare å kapre noen ytterligere kontrakter fremover.
Utklipp. Presentasjon Q1-17.
Annonse: