I denne artikkelen ser vi nærmere på en kvantitativ investeringsstrategi som er kjent som den «Den magiske formelen» (heretter MF), og som ble skapt av Joel Greenblatt. Målet med MF er å identifisere selskaper av høy kvalitet, som kan handles til en attraktiv pris. I denne artikkelen vil vi forsøke å identifisere nordiske selskaper som tilfredsstiller en alternativ variant av MF. Varianten av MF vi bruker tar utgangspunkt i en strategi presentert på nettsiden Quant-Investing.com

Den opprinnelige MF

Den opprinnelige MF kommer fra J. Greenblatt sin bok «The little Book that Beats the Market». I boken foreslo Greenblatt at man skal kjøpe 30 «gode selskaper»: Selskaper med høy Earnings Yield (EBIT/EnterpriseValue) og høy avkastning på den investerte kapitalen (ROIC). Testing av strategien viste at den slo SP500-indeksen i 96% av årene, noe som gav en årlig avkastning på 30.8%.

Den opprinnelige formelen hadde følgende steg:

Fjern alle selskaper med en markedsverdi på under MUSD 50. (Lite likvide).

Fjern alle finans- og nettselskaper (spesielle regnskapsforhold).

Fjern utenlandske selskaper.

Bestem selskapenes Earnings Yield = EBIT/ EnterpriseValue.

Bestem selskapenes ROIC = EBIT / (Netto faste eiendeler + Arbeidskapitalen).

Ranger alle selskapene etter (4) og (5). Selskapene med de høyeste verdiene for hhv. 4 og 5 blir rangert som nummer 1 for dette forholdet. Vi løser dette omtrent på samme måte.

Invester i de 20-30 selskapene med høyest rangering, akkumuler 2-3 posisjoner per måned i en 12-månedersperiode (fører til at man reduserer risikoen forbudt med å potensielt investere alt på et tidspunkt hvor markedet er høyt priset).

Rebalanserer porteføljen en gang i året.

Strategien bør benyttes i 5-10 år, siden det selvsagt vil kunne være enkelte dårlige år. Vi vet selvsagt ikke om denne strategien vil fungere i fremtiden eller om den vil fungere i Norden.

Vår variant av MF og bruk av den

Vi begrenser først investeringsuniverset:

Vi har satt investeringsuniverset til «Aksjer notert på de nordiske hovedbørsene (Oslo, Helsinki, Stockholm, og København)»,

Vi har ikke valgt å fjerne selskaper med lav markedsverdi, men den enkelte investoren må selvsagt vurdere om han/hun kan investere i de aktuelle selskapene.

Vi har valgt å utelukke finansselskaper, men ikke nettselskapene.

Aksjer som er notert på flere av de nordiske børsene, blir kun tatt med på børsen hvor de er primærnotert.

MF-Scoren:

For de gjenværende selskapene beregner vi (A) ROIC og (B) Earnings Yield.

Det er generelt bedre desto høyere A og B et selskap har. Selskapene med hhv. høyest A og B, blir gitt scoren 100 %. Vi kan lese scoren som: «Prosent av selskapene i Norden som selskap X har bedre ROIC (Earnings Yield) enn».

For hver av selskapene i investeringsuniverset beregner gjennomsnittet av de to. Summen gir MF-Scoren. Selskapet med høyest MF-Score blir klassifiseres som det «beste».

Vi begrenser investeringsuniverset ytterligere til de 20 % av selskapene med høyest MF-score. Det er disse selskapene som vises i oversiktene under.

For oversiktlighetens skyld så har vi valgt å begrense antall aksjer til 40 for hver enkelt Børs. Stockholm var den eneste børsen som i utgangspunktet hadde flere selskaper enn 40. Vi tar med de 40 med høyest MF-Score.

En Sekundærfaktor:

Quant-investing.com sine undersøkelser viser at selv om MF-Strategien gjør det bra, så kan man gjøre det enda bedre om man også tar med en sekundærfaktor.

Generelt er det momentumfaktorene som gjør det best som sekundærfaktor. Vi har valgt å også inkludere en momentumfaktor, basert på prisindeksen til selskapene i aksjeuniverset for de siste 6 månedene.

Mom(6M) viser hvor mange prosent av de nordiske aksjene et gitt selskapet har bedre momentum enn.
Oversiktene under er selskapene rangert etter MF-Score, men du kan selv velge hvor mye du vil legge vekt på momentum.

Vi har valgt å stille opp selskapene etter hvilken børs de tilhører, men poengscorene tar altså utgangspunkt i hele det nordiske universet. Oppstillingen gjør at man relativt enkelt både kan finne frem til de beste kandidatene i Norden, men også de beste kandidatene på en bestemt børs.

Advarsel:

Man bør aldri investere i aksjer kun basert på kvantitative faktorer. Vi mener man har størst nytte av MF-strategien om man bruker den som et filter for å finne frem til gode potensielle investeringskandidater. Et filter er gjør at man kan spare tid på å finne frem til aktuelle selskapene, men man bør alltid gjøre mer grundige analyser av aktuelle investeringskandidater, og ikke stole blindt på selskapenes poengscore. Investing24H.com tar ikke noe ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå som følge av bruk av analyse/artikler presentert på våre nettsider.

Annonse