Vi har ofte på investing24H argumentert for at man bør forsøke å investere i kvalitetsaksjer, siden disse over tid har vist seg å gi bedre gjennomsnittlige risikojustert avkastning. Et spørsmål man kan stille seg er hva man i denne sammenhengen legger i ordet kvalitet?

Man kan undersøke kvaliteten til et selskap ved å studere kvalitative forhold i og rundt selskapet. Man vil da f.eks. se på ledelsen i selskapet og vurdere dens evne til å skape verdier for selskapet/aksjonærene i fremtiden, eller man kan undersøke om selskapet har noen komparative fortrinn som kan være bærekraftige på sikt.

Grundig analyse av de kvalitative kvalitetene til et selskap kan være svært verdifullt for en investor, men det finnes også en rekke problemer med slike undersøkelser. For det første er det ekstremt tidkrevende for en investor å gjøre grundig kvalitativ analyse av «alle» selskapene i investeringsuniverset, noe som ofte gjør at man må konsentrere seg om et fåtall av selskapene. For det andre er det svært vanskelig å vurderer selskaper mot hverandre på bakgrunn av kvalitative forhold. For å oppsummere så kan man si at kvalitative undersøkelser er viktige, men kun etter at man har redusert investeringsuniverset sitt (altså antall selskaper det kan være aktuelt å investere i). Hvordan kan man avgrense investeringsuniverset?

En av metodene man kan bruke for å redusere investeringsuniverset sitt på er ved å gjøre kvantitative vurderinger/beregninger av kvaliteten til selskapene i universet. Fordelen med en kvantitative vurdering er at den i utgangspunktet vil være rask å gjennomføre, gitt at man har tilgang på inndataene som er nødvendige. Ulempen er selvsagt at man kun tar utgangspunkt i kvantitative forhold, noe som selvsagt kan gi et feil bilde på de faktiske forholdene i et selskap, og som videre gjør at man alltid bør gjennomføre en mer grundig analyse før man faktisk investerer i et selskap. Til Tross for problemene knyttet til kvantitativ analyse av kvaliteten til selskaper, så vil vi i denne artikkelen nettopp gjøre en analyse av kvaliteten til selskapene i Norden, slik at du på en enkel måte du kan avgrense investeringsuniverset ditt.

ANNONSE

Hvordan måler man kvaliteten rent kvantitativt?

Det finnes selvsagt ikke noe entydig svar på hvordan man skal måle kvaliteten til et selskap, men vi vil her presentere noen metoder/modeller som kan benyttes. Modellene setter vi så sammen til en Sum-modell som vi mener kan gi en relativt god indikasjonen på kvaliteten til et selskap. Samtlige av de tre modellene vi beskriver her, har vi allerede beskrevet i detalj på Investing24h.com, noe som gjør at vi bare går kort gjennom de her.

Piotroski sin F-Score: Modellen vurderer forhold i regnskapet til et selskap, og gir særlig en god vurdering på om man har opplevd en positiv utvikling i de fundamentale forholdene, f.eks. en forbedring i avkastningen på egenkapitalen i forhold til i fjor. Vi kan si at høy F-score gir en indikasjon på at man har momentum i fundamentene. Mulighetsområdet til F-scoren er fra 0 til og med 9. 0 betegner her et selskap med lav kvalitet, mens 9 betegner et med svært god kvalitet.

Sloan-Ratio: Selskaper kan både ha negativ og positiv verdi for Sloan, men det er mest fordelaktig at Sloan er nær O. Det er ikke avgjørende om Sloan er negativ eller positiv, så lenge den er nær 0. Sloan sier noe om differansen mellom resultatet og kontantstrømmen, og vi vil helst at denne differansen er så liten som mulig. Høye resultater over tid i forhold til kontantstrømmen kan tyde på at et selskap bokfører inntektene tidlig, mens de kanskje også forsøker å skyve på kostnadene. Kontantstrøm innebærer faktiske innbetalinger og utbetalinger er normalt langt vanskeligere å manipulere enn det som er tilfellet for inntektene og kostnadene. Generelt vil man regne en Sloan på mellom -10% og 10% som godkjent.

Altman sin Z-score: Modellen har fokus på sannsynligheten for at et selskap skal gå konkurs. Z-score modellen øker med kvaliteten til et selskap. Høy Z-score er derfor å foretrekke, og man regner som regel en Z–score på over 2.99 som sikker. Nedenfor kan du se et utklipp fra Wikipedia som viser en oversikt over en vanlig Z-score, og det er også denne modellen vi bruker for å beregne Z-scoren.

Altman Z-score

Kilde: Wikipedia, https://en.wikipedia.org/wiki/Altman_Z-score

Rangering av selskapene i Norden i de ulike modellene:

F-Score: Selskapet eller selskapene med F-score lik 9 blir gitt rangeringen 1, deretter følger resten av selskapene (flere selskaper kan ha samme rang, siden flere kan ha samme score)

Sloan: Det (eller de selskapene om flere selskaper har samme verdi) med lavest absoluttverdi blir gitt rangeringen 1, deretter følger resten av selskapene på plassene bak.

Z-score: Selskapet med høyest Z-score blir gitt rangeringen 1, deretter følger resten av selskapene ut fra størrelsen på Z-scoren.

I oversikten under viser vi hvor stor andel i prosent av alle selskapene i Norden et gitt selskap har bedre score enn. GS(kvalitet) er lik summen av de tre kolonnene til venstre delt på 3, og gir en endelig indikasjon på den kvaliteten til et selskap ut fra de tre kvantitative modellene. I teorien kunne et selskap hatt en GS(Kvalitet) på 100%, men da måtte selskapet hatt en bedre verdi enn alle selskapene i investeringsuniverset for hver av de tre modellene, noe som må sies å være usannsynlig.

Vi har også valgt å ta med en del prisingsmultipler, slik at det også skal være mulig å få en rask indikasjon på prisingen til et gitt selskap. Et selskap med høy kvalitet bør man også forvent at er høyt priset i markedet.

ANNONSE

Noen merknader:

Vi har valgt å ekskludere finansselskaper siden disse selskapene ofte har regnskapsforhold og regnskapspraksis som skiller seg fra selskapene i de andre sektorer, noe som gjør at finansselskapene ofte enten vil ende opp med en ufortjent god eller en ufortjent dårlig plasseringen i forhold til de andre selskapene i universet.

Selv om man har ekskludert finansselskapene så betyr ikke det nødvendigvis at alle finansselskapene er like lite egnet til å bli inkludert i universet, samtidig betyr det heller ikke at alle selskapene som er igjen i investeringsuniverset bør inkluderes selv om vi har gjort det her (Vurdering av enkeltselskaper er svært tidkrevende og ikke noe vi har gjort her)

Flere aksjeklasser i samme selskap, og selskaper notert på flere børser. Endel selskaper har flere aksjeklasser som for eksempel A- og B-aksjer. Vi har her valgt å ta med alle klassene, noe som gjør at enkelte selskaper vil være representert med flere aksjeklasser. En del selskaper kan også være notert på flere børser, vi har her kun valgt å inkludere aksjene på de børsene som regnes som «Hjemmebørsen», det vil si hvor de er primærlistet.

Som alltid kan det være feil i oversiktene, vi regner i midlertidig med at oversiktene gir et godt og relativt nøyaktig bilde på den kvantitative kvaliteten til selskapene i Norden (og i forhold til hverandre). Det er den enkelte investor sitt ansvar å velge hvordan han/hun vil bruke oversikten, men vi er opptatt av å advare om at oversiktene kun bør brukes som en del av analysen, og ikke som det eneste grunnlaget for en investeringsbeslutning.