En ETF (Exchange Traded Fund) eller et børshandlede fond er et investeringsselskap som tilbyr investorer en forholdsmessig andel i en portefølje av aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer. På samme måte som for individuelle aksjer, så kan ETF’er handles på børs og bli kjøpt og solgt gjennom meglere.

ETF’er er en relativt ny oppfinnelse. På samme måte som tradisjonelle verdipapirfond og andre tilbud fra investeringsselskaper, så gjør ETF’er det mulig for investorene å kjøpe aksjer i en diversifisert kurv av verdipapirer til en konkurransedyktig pris.

ETF’er nyttiggjør seg det grunnleggende premisset som benyttes av alle forvaltningsselskaper: Et fond trekker inn midler fra investorer, før de så bruker disse midlene til å gjøre diversifiserte investeringer med sikte på å slå eller gi samme avkastning som markedsindeksen (eller den aktuelle referanseindeksen). Men ETF’er har også egenskaper som gjør at de skiller seg fra den vanligste typen av verdipapirfond.

Vi vil i denne artikkelen gi en introduksjon til ETF’er, forklare hvordan ETF’er virker og se nærmere på nøkkelegenskapene og kjennetegnene til ETF’er.

De alle fleste ETF’er forsøker å oppnå samme investeringsavkastning som en bestemt markedsindeks, slik som f.eks. OBX-indeksen på Oslo Børs. For å speile resultatene til en markedsindeks, må en ETF investere i enten alle verdipapirene i indeksen eller i et representativt utvalg av verdipapirene i indeksen.

«Tradisjonelle indeksfond ligner på mange måter på ETF’er. De har begge investeringsporteføljer som skal være mest mulig lik en designet markedsindeks, samtidig som de forsøker å oppnå samme avkastning som indeksen. Men det er også flere måter som de to ulike fondstypene skiller seg fra hverandre»

ANNONSE

Hvordan virker ETF’er?

ETF’er skapes av en fondssponsor (forvaltningsselskap. Sponsoren velger ETF’ens referanseindeks, hvilke verdipapirer som skal inkluderes i «kurven» av verdipapirer, og bestemmer hvor mange ETF-andeler som skal tilbys investorene.

La oss f.eks. si at et forvaltningsselskap ønsker å lage en ETF som følger utviklingen i SP500-indeksen. Siden det er kostnader forbundet med å kjøpe en kurv av verdipapirer som representerer aksjene som finnes i SP500-indeksen – kostnader som ofte kan være mange millioner kroner – så vil mange forvaltningsselskaper kontakte en institusjonell investor for å få et lån som kan finansiere kjøpet av kurven av verdipapirer. ETF’en/selskapet utsteder så en «creation unit» til den intensjonelle investoren, som ofte vil representere mer enn 50000 ETF-andeler.

Hver ETF-andel representerer en andel i alle selskapene notert i SP500-indeksen. Den institusjonelle investoren som har «the creation unit» kan nå fritt selge ETF-andelene eller selge alle eller deler av andelene på det åpne markedet. ETF-andeler er notert på mange aksjebørser rundt om i verden, og investorene kan kjøpe disse gjennom en megler. På samme måte som for andre børshandlede verdipapirer så kan investorene likvidere sin posisjoner ved å selge andelene/aksjene til den daværende markedsprisen.  En «creation unit» bli likvidert når en institusjonelle investor vender tilbake til den ETF-spesifikke andelen som representere «creation unit». I bytte så får en den institusjonelle investoren en kurv av verdipapirer som reflekterer den nåværende sammensetningen av ETF’en.

Kurven av verdipapirer deponert av den institusjonelle investoren hos fondssponsoren ar blitt forhåndsbestemt av sponsoren for å speile en gitt indeks. Når endringer gjøres i referanseindeksen (et selskap blir lagt til eller tatt ut av indeksen), så varsler sponsoren den eller de som har «creation unit» om det er nødvendig å gjøre endringer i kurven av verdipapirer som opprinnelig ble deponert i fondet. Dette  for å sikre at kurven fortsatt gjenspeiler sammensetningen i indeksen.

Hvordan kommer ETF’ene til markedet?

Private investorer som kjøper en andel i en ETF eier ikke en andel direkte i ETF-porteføljen. Investoren eier en aksje i en «creation unit» som er utstedt av ETF-sponsoren til den som holder «creation unit» i bytte mot en kurv av verdipapirer.  Sagt på en annen måte så er det en person – typisk en institusjonelle investoren, som virker som et mellomledd mellom ETF-sponsoren og den private ETF-eieren.

Hvordan skaper ETF’er avkastning til investorene?

Prisen til en ETF-andel er avhengig av tilbud og etterspørselen i markedet og utviklingen til den underliggende indeksen. Selvsagt vil det være slik at utviklingen til indeksen vil bestemmes av utviklingen til verdipapirene den består av.

På en måte så kan man si at å eie en ETF er som å eie en aksje i et selskap. Når en investor kjøper en aksje i selskapet XYZ for 100 kroner på en mandag og selger denne når kursen når 120 kroner på onsdagen, så har han eller hun en gevinst på 20 kroner. Men hvis denne investoren selger på fredag, og kursen til aksjen har falt til 80 kroner, så har han eller hun et tap på 20 kroner. Det samme gjelder for ETF’er.

Prising vil dog være forskjellig for verdipapirfond og ETF’er. For et verdipapirfond er prisen som investorene kan selge og kjøpe andeler til lik fondets NAV, minus kommisjoner. NAV til verdipapirfond og ETFer blir beregnet daglig etter markedsstenging. Selv om investorer kan kjøpe og selge fondsandeler hele dagen, så vil alle investorene få samme transaksjonspris (NAV). I motsatt tilfelle vil prisen til en ETF kontinuerlig bli bestemt på børsen.  Som en konsekvens så er det ikke sikkert at prisen som en investor kjøper og selger andelen er lik NAVen til verdipapirporteføljen som representerer ETFen. I tillegg så kan to investorer som selger den samme ETFen på ulike tidspunkter på dagen få ulike priser for sine andeler, som begge kan avvike fra verdiene i ETFens NAV.

Prisen til en ETF-aksje på en børs blir påvirket av tilbud og etterspørsel. F.eks. så vil økt etterspørsel etter en ETF medføre økt pris på ETF-aksjen, en pris som kan være høyere enn NAV.  ETFene er strukturert på en måte som gjør at store forskjeller mellom NAV og prisen til ETFene sjeldent vil eksistere.

Når en ETF-pris er betydelig over NAV, så vil institusjonelle investorer kunne finne det lønnsomt å levere en fornuftig kurv av verdipapirer til ETFen i bytte mot ETF-andeler. Private investorer vil kunne finne det lønnsomt å ta Short posisjoner i ETF-aksjene. Når en ETF-pris er betydelig under NAV, så vil institusjonelle investorer kunne finne det lønnsomt å levere tilbake ETF-andelene til fondet i bytte mot en kurv av verdipapirer som representerer ETFens sammensetning av verdipapirer. Private investorer vil kunne finne det lønnsomt å ta lange posisjoner i ETF-aksjene. Disse kreftene vil føre til at NAVen og prisen til ETFene i markedet sjeldent vil avvike mye.

Utbytte og kapitalavkastning. Utbytter betales enten på kvartalsbasis eller på årsbasis. Noen ETFer tillater at aksjonærene sine reinvesterer utbyttene i flere andeler. Alle gevinster som realiseres i forbindelse med salg av en investering kalles kapitalavkastning. Siden ETF-investorene kan se verdien til investeringen sin skifte gjennom dagen, så kan de selge ETFene sine når verdiene er høyere, og få en avkastning på investeringen.

ANNONSE

Er ETF det samme som indeksfond?

 ETFer og indeksfond er lik på den måten at de begge typisk søker å gjenspeile avkastningen til en markedsindeks, og begge er gode valg for investorer med en langsiktig investeringsstrategi. Det er likevel noen vesentlige forskjeller på de to investeringsalternativene.

• Eierskap:

• ETF: ETF-investorene eier en andel i en «creation unit»
• Indeks-F: Investorene kjøper en andel av verdipapirene som representerer fondet.

• Kjøpsmetode:

• ETF: Investoren kan kun kjøpe ETF-aksjene gjennom en megler.
• Indeks-F: kan kjøpes gjennom ulike kanaler, f.eks. gjennom en megler eller selve fondsforvalteren.

• Prising:

• ETF: blir priset kontinuerlig og investorene kan kjøpe og selge gjennom hele dagen til den daværende markedsprisen.
• Indeks-F: Prisen som betales er prisen etter børsslutt (NAV). Prisen vil være den samme for en investor som kjøpte midt på dagen og en som kjøpte i slutten av dagen.

• Forvaltningsstil:

• ETF: Passiv. Det gjøres bare endringer i ETF-porteføljen når det er endringer i den underliggende indeksen.
• Indeks-F: Passiv. Det gjøres bare endringer i finansporteføljen når det er endringer i den underliggende indeksen.

• Transaksjonskostnader:

• ETF: Siden ETFer blir kjøpt gjennom en megler, så betaler investoren megleren kommisjon når han kjøper eller selger ETFer. Av og til må man også betale et forvaltningshonorar som blir tatt av verdiene til ETFene i porteføljen.
• Indeks-F: Avhengig av distribusjonskanalen så må investorer i tradisjonelle fond ofte betale transaksjonskostnader når han eller hun kjøper og selger andeler i fondet. Man må også betale et forvaltningshonorar.

ANNONSE

Hvilke typer ETFer er tilgjengelige?

På verdensbasis finnes det ETFer som kan gjenspeile de fleste markeds- og sektorindekser, noe som gjør det enkelt og billig å diversifisere porteføljen sin. De fire hovedkategoriene ETFer er:

• Brede aksjeindekser: Disse ETFene skal gjenspeile indekser som SP500, OBX-indeksen, så vel som indekser knyttet til stor, middels, og små selskaper.
• Sektor/bransjeaksjeindekser. Disse ETFene skal gjenspille utviklingen i ulike sektorer som f.eks. energi, finans, helse, teknologi, konsumvarer osv.
• Globale/internasjonale aksjeindekser. Disse ETFene fokuserer på spesifikke land eller regioner.
• Obligasjonsindekser. Fokuserer på å gjenspeile utviklingen i indekser i ulike typer obligasjoner.

Hva er risikoene knyttet til å investere i ETFer?

 Alle typer investeringer inkludert ETFer involverer en varierende grad av og type risiko, inkludert potensialet for å tape penger. Selv som diversifisering gir bedre risikojustert avkastning enn investering i et begrenset antall verdipapirer, så kan en ETF tape verdi ved store økonomiske hendelser eller politiske endringer som påvirker den underliggende indeksen. (F.eks. resesjon). Dette er kjent som markedsrisiko, og er svært vanskelig å diversifisere seg bort fra. En ETF som skal gjenspeile en obligasjonsindeks har risiko knyttet til rentene. En renteendring kan føre til at verdien på obligasjonene blir redusert, noe som igjen vil føre til redusert verdi for en ETF-portefølje.

Ønsker du å diskutere ETF eller har spørsmål knyttet til ETF (eller fond generelt), så kan man diskutere dette HER

Kommentering krever registrering / innlogging. Alle har mulighet for å være anonyme på forumet om man ønsker det.

Ønsker du å skrive en analyse om NEL (gjerne mer med en annen vinkling), eller andre selskaper på Oslo Børs? Les HER

ANNONSE