Martin Zweig sin strategi bruker både fundamental analyse og marekdstiming. Den fokuserer på sterk vekst i resultatene og i omsettingen, en rimelig P/E gitt selskapets vekstrate, støtte fra insiderne (kjøp), og relativt sterk prisendring.

Bakgrunn

Martin Z. Zweig var en anerkjent vekstforvalter 1990-tallet med fokus på de amerikanske markedene, i tillegg til at han skrev om investeringer i ulike nyhetsbrev. Han ble kåret til den beste aksjeplukkeren to år på rad og skrev boken «Winning on Wall Street», som beskrev hans investeringsstrategi. Denne artikkelen bygger på boken.

Zweig er essensielt en vekstinvestor, men henter også ulike elementer fra mer konservative strategier. Han fokuserer på å plukke vekstaksjer, med enkelte verdielementer, gjennom et system som bruker både fundamental analyse og markedstiming. Fundamentet i Zweig sin investeringsstrategi er å være fullt investert i markedet når markedsindikasjonene er «bullish» (positive) og selge når indikasjonene er «bearish» (negative).

Zweig sin metode bringer sammen flere ulike fundamentale og tekniske komponenter:

• Supermodellen – hvor de andre indikatorene blir lagt sammen, og sammen gir en totalscore. Modellen forteller Zweig om det er sannsynlig at generelle markedet blir bullish eller bearish. Dette er basert på 1) fundamental analyse av monetære forhold (hovedindikatorene som brukes er renter og gjeldsnivå) og 2) teknisk analyse av aksjemarkedet generelt, hvor det sentrale er måling av markedsmoment gjennom tre indikatorer: ADR-indikatoren, Up Volume, og 4% indikatoren. Hvis modellen indikerer forhold som er bullish, så tror Zweig at investorene bør allokere hele porteføljen til kjøp av aksjer.

• Fundamental Sceen – individuelle aksjer blir søkt gjennom for overlegene fundamentale karakteristika, og da særlig, over gjennomsnittlig vekst i resultatene og en rimelig P/E.

• Teknisk Screen – Aksjer som har fundamentale karakteristika som ser attraktive ut fra disse forholdene blir undersøkt for å finne aksjer som prisutviklinger som ser attraktive ut.

Beregning/Definisjon

Martin Zweig studerer ikke hver enkelt aksje i detalj, men foretrekker å bruke «hagle» (heller enn «rifle») tilnærmingen basert på fundamentale filter:

«Hvis et selskap kan vise til konsistente resultater for fire
eller fem år, så bryr jeg meg ikke om selskapet lager kosteskaft
eller datamaskindeler»

Hans kriterier er:

• Trend i resultater: For å komme i gjennom filteret hans, så må en aksje tilfredsstille en rekke resultatrelaterte kriterier, som å vise at resultatveksten er høy over en lengre periode; vedvarende over flere år på rad; og helst akselererende de siste kvartalene.

1. EPS vekst 4Y vekst > 20%: Selskapet bør ha en årlig resultatvekst på 20% eller mer de fire siste årene.

2. Salgsvekst 4Y vekst > 20%: Salgsveksten bør være omtrent den samme som veksten i resultatene, for å vise at resultatene vokser bærekraftig, dvs. at resultatforbedringen ikke er drevet frem av kostnadskutting.

3. Akselererende EPS vekst i de siste kvartalene: Han vil også forsikre seg om at ingenting har gått galt den siste tiden.

• P/E > 5: Han bemerker at «dataene som går tilbake til 1930 entydig viser at over tid så presterer aksjer med lav P/E bedre enn aksjer med høy P/E». Han bemerker også at P/E ikke bør være for lav. Selskaper med lav P/E bør utelukkes, siden det ofte er spesielle forhold knyttet til selskaper med så lav PE.

• P/E som ikke er mer enn 1.5x markedet/sektoren: Når en ser på aksjer med over gjennomsnittlig vekst, så er det ofte sjeldent at en finne aksjer som er priset til gjennomsnittlig P/E. Zweig tror likevel at for høy P/E er risikabelt. Hvis selskapene med høy P/E slutter å levere i henhold til de høye forventningene, så kan de raskt falle i verdi. Han foreslår at en kan redusere risikoen for å overbetale for vekst, ved å utelukke selskaper som har P/E som er mer en 60% over det som er gjennomsnittet for bransjen.

• Kapitalstruktur – Gjeld/Egenkapital < Gjennomsnitt Bransje: Som en annen illustrasjon på hans konservative syn (eller elementer av det), så vil Zweig at et selskaps gjeldsgrad skal være lav i forhold til resten av bransjen.

• Konservative forventninger: Ledelsen bør ikke ha overestimert resultatene de siste 3 årene.

• Støtte fra insiderne: Han er ikke så fokusert på om insiderne kjøper aksjer, men de bør i det minste ikke selge aksjer. Hvis mer enn en insider selger, så bør de som selger selge færre aksjer enn andre innsidere kjøper.

Aksjer som har fundamentale karakteristika som er attraktive basert på hva som er nevnt over, undersøkes så videre basert på enkel teknisk analyse. Bare aksjer som har en relativ prisutvikling som viser styrke blir valgt.

• (Årlig relativ styrke år > 0) og (3 måneders relative styrke > 0): Zweig eliminerer de aksjene som underpresterer det generelle markedet, spesielt når markedet gjør det bra. Han argumenter for at hvis selskapet er så bra som det ser ut, så bør det i det minste levere like bra avkastning som det generelle markedet.

Virker det?

Gjennom de femten årene tipsene ble publisert (1980-95), så gav tipsene i nyhetsbrevene til Zweig en gjennomsnittlig årlig avkastning på 15.9%, noe som gjorde at tipsene ble rangert som nr.1 basert på risikojustert avkastning av Hulbert Financial Digest.

Det viktig å være klar over at resultatene til Zweig er fra det amerikanske markedet, slik at det ikke nødvendigvis er slik at en kunne fått de samme resultatene i det norske markedet. Generelt vil det være slik at det er vanskelig å benytte tilsvarende strategier mot aksjene på Oslo Børs, siden utvalget er mye mindre, og dermed mindre sannsynlighet for at mange (hvis noen) av aksjene vil tilfredsstille alle kravene. Det beste vil normalt være å trekke ut de enkelte kriteriene, og eventuelt se om det finnes aksjer som kan tilfredsstille mange, om ikke alle kravene.

Hva skal en passe opp for?

Når Zweig skal vurdere det generelle markedet, så legger han mer vekt på teknisk analyse, enn fundamental analyse. Når han vurderer individuelle aksjer, legger han mer vekt på fundamental analyse enn teknisk analyse.

Dette er ikke en god kjøp og hold strategi. Han legger mye vekt på risikominimering og begrensning av tap.  For tapsbegrensning, så er Martin Zweig sin grunnleggende aksjemarkedsstrategi å være fullt investert i markedet når indikasjonene er positive, og selge aksjer når indikasjonene blir negative. Zweig sier:

«Folk liksom tror at de må kjøpe på bunn og selge på toppen for
å få suksess i markedet. Det er tull. Ideen er å kjøpe når
sannsynligheten er størst for at markedet skal gå i riktig
retning.»

Martin Zweig holder aksjer til prisbevegelsene svekkes. På den ene siden så håper han at svekkelsen skjer etter at prisen har steget merkbart. På den andre siden så vil prisen noen svekkes rett etter at han har kjøpt aksjen:

«Det jeg i bunn og grunn gjør er å plassere «stops», generelt
10 til 20 % under den nåværende prisen, altså prisen jeg kjøpte
aksjen for. Det eksakte nivået er avhengig av mine egne analyser
av en aksjes prisgraf. Hvis en aksje bryter disse stoppene, så
er jeg ut av aksjen»

Annonse: