Peter Lynch er en av tidenes mest kjente og dyktigste fondsforvaltere. Lynch sin investeringstilnærming har levert bra over tid i den virkelige verden. Han mener også at «den vanlige mannen/kvinnen i gata» har en fordel over profesjonelle fondsforvaltere, når de benytter hans tilnærming. Lynch mener at individuelle investorer har større fleksibilitet når de følger hans tilnærming, siden de ikke er bundet av byråkratiske regler og bekymringer for kortsiktige resultater.
Lynch utviklet sin investeringsfilosofi da han arbeidet for Fidelity Management and Research, og ble berømt som forvalter av Fidelity sitt Magellan fond. Fondet var blant de høyest rangerte aksjefondene i hele Lynch sin periode i fondet. Han ledet fondet fra 1977 til han sluttet i 1990.
Peter Lynch sin tilnærming er strengt «bottom-up», som vil si at han først velger ut selskaper som han kjenner, før han så gjennomfører en fundamental analyse med sikte på å få en god forståelse for det aktuelle selskapet, dets prospekt og konkurranseforholdene som det opererer i, og om selskapet kan kjøpes til en rimelig pris. To av hans bøker «One Up on Wall Street» og «Beating the Street» er utgangspunktet for denne artikkelen.
«Jeg kjenner det selskapet»
Lynch er en «historieinvestor». Med det så mener en at aksjeleksjonen er basert på velbegrunnede forventninger om selskapets prospekt. Forventningene er igjen drevet frem av hvilke historie som et selskap forteller – hva skal selskapet gjøre og hva er det som må til for at en skal enda opp med et godt resultat.
Jo bedre en forstår en virksomhetens prospektive «gode historier». Isteden forslår Lynch at investorene er oppmerksomme på muligheter basert på deres egne erfaringer—for eksempel innenfor egen bransje eller som forbruker av produkter.
Lynch tror ikke på å avgrense investeringene til en bestemt type aksjer. Hans «historie» tilnærming gjør at han faktisk vil foretrekke å investere i selskaper som av ulike grunner har gunstige forventninger knyttet til seg. Generelt vil det imidlertid være slik at han har en tendens til å foretrekke små, moderat hurtigvoksende selskaper, som kan kjøpes til en fornuftig pris.
Velge de riktige selskapene
Lynch sin “bottom-up” tilnærming betyr at prospektive aksjer må tas opp en-etter-en for en grundig undersøkelse. Det finnes ikke noe formel eller filter som kan produsere en liste med utgangspunktet bør også selskaper som ikke finner økonomisk lønnsomme investeringer, dvs. hvor avkastningen på egenkapitalen (ROE) er større enn kapitalkostnaden (k), betale overskuddslikviditeten til aksjonærene, ellers vil de ødelegge aksjonærenes verdier.
Det neste steget er å gjøre seg kjent med selskapet, slik at en kan gjøre seg opp en mening rundt selskapets fremtid. Lynch tror ikke at det er mulig å predikere den videre veksten særlig nøyaktig, og han er generelt skeptisk til analytikerens estimater.
For Lynch er det viktigere å undersøke selskapets planer – hvordan planlegger de å øke inntjeningen, og i hvilke grad klarer de å levere i forhold til disse planene? Lynch mener at det i hovedsak er fem mulige måter å øke inntjeningen på:
- Redusere kostnadene
- Øke prisene
- Ekspandere inn i nye markeder
- Selge mer i gamle markeder
- Omstrukturere, selge eller stenge virksomhet som går dårlig
At et selskap planlegger å øke inntjeningen er planen, mens dets evne til innfri denne planen er «historien». Jo større kunnskap en har om selskapet, desto bedre mulighet har en til å evaluere et selskaps planer, evner og potensielle fallgruver.
Lynch mener at en ved å kategorisere selskapene, gjør det enklere å komme frem til hvilke historie et gitt selskap forteller, noe som igjen gjør det enklere å komme frem til rimelige forventninger. Han foreslår først å kategorisere selskapene etter størrelse (markedsverdi), siden en ikke kan forvente at store selskaper vokser like raskt som små. Han foreslår deretter å kategorisere selskapene etter hvilke type historie de forteller.
Annonse:
Hvilken historie forteller selskapet?
“Slow Growers”
“Slow grower” eller selskaper som vokser sakte, er ekstremt stabile selskaper. I denne kategorien vil en finne mange forsyningsselskaper/nettselskaper. I Norge vil f.eks. kraftselskaper befinne seg i denne gruppen, selv om svært få av disse selskapene er børsnotert.
Selskaper som betaler generøse og stabile utbytter, vil som regel kunne klassifiseres som «slow growers». Ofte vil veksten i utbyttene ligge på rundt 2-5% årlig, eller rett over normal inflasjonen. Generelt betaler disse selskapene utbytte fordi ledelsen i disse selskapene ikke klarer å finne fornuftige nyinvesteringer, som kan gi selskapet lønnsom vekst. I et og konkurranseforholdene som det operer i, jo større mulighet har en til å finne gode «historier» som også blir virkelige. På grunn av dette, så er Lynch en stor tilhenger av å investere i selskaper ellerprodukter som en kjenner godt.
Hvis disse selskapene var en person: jevn og sikker. Tenk lærer og bibliotekar.
«Stalwarts»
«Stalwarts» er selskaper med middels vekst. Lynch nevner Coca-Cola og Proctor and Gamble, (Orkla er muligens det nærmeste en kommer i Norge) dvs. selskaper som retter seg mot konsummarkedet og som har sterke merkevarer. Disse selskapene vil periodevis lansere nye produkter, vanligvis er selskapene så store at et nytt produkt ikke vil påvirke resultatene i noen særlig stor grad.
Selskapene i «stalwart» kategorien kan ofte ha en vekst på mellom 10-12% i overskuddene i året. Lynch mener at hvis en kjøper disse selskapene til en god pris så kan en forvente en god avkastning, men ikke en unormalt stor avkastning. Lynch foreslår at en roterer mellom disse selskapene, dvs. selger de selskapene som har hatt moderat avkastning, og kjøper de som i den siste tiden har levert lav avkastning.
En viktig egenskap hos disse selskapene er at de gir beskyttelse i dårlige tider. Folk bruker omtrent det samme på mat, uavhengig om det er gode eller dårlige tider.
Hvis disse selskapene var en person: tenk mellomledere i bedrifter. God lønn, god lønnsøkning, men med få muligheter for å bli veldig rik.
Annonse:
«Fast-Growers»
«Fast-growers» eller hurtigvoksende selskaper, er små, aggressive og nye selskaper med en årlig vekst i overskuddene på 20-25%. Blant disse selskapene er det viktig å velge de riktige. Selskapene trenger ikke være i en hurtigvoksende bransje, faktisk foretrekker Lynch de som ikke er det.
«Fast-Growers» er Lynch sine favorittselskaper, og han sier at en investors største gevinster vil komme fra disse selskapene.
Den største risikoen i disse selskapene er at de
- Biter over mer enn de kan tygge.
- Er underfinansierte → går tom for likvider
Den første av disse gjør at aksjen mister momentum. Hvis veksten stopper opp, så vil aksjen som regel stupe. Resultatet blir ofte konkurs.
Hurtigvoksende selskaper som man bør investere i, er de med god balanse og stødige resultater. Utfordringen er å finne ut når selskapenes vekst vil stoppe/sakne, og hvor mye du skal være villig til å betale for denne veksten.
Hvis disse selskapene var en person: tenk skuespiller, oppfinner, musikker osv. De har potensial til å gjøre det stort.
«Sykliske»
«Sykliske» selskaper er selskaper hvor salg og inntjening har en tendens til å øke og falle i et i noe grad forventet mønster basert på økonomiske sykluser; eksempler kan være bilselskaper, flyselskaper og aluminiumselskaper.
Det å investere i sykliske selskaper er blant de mest risikable investeringene man kan gjøre. Lynch advarer mot at disse selskapene kan bli oppfattet som «stalwarts» av uerfarne investorer, men aksjeprisen til sykliske selskaper kan falle dramatisk i harde tider. Av den grunn er timing kritisk når en investerer i disse selskapene, og Lynch mener at investorene må lære seg å oppdage tidlige signaler på at virksomheten er på vei nedover.
Hvis disse selskapene var en person: tenk sesongarbeider eller forfatter (Får bare betalt når boken selges).
«Asset Plays»
«Asset play» er når et selskaps eiendeler overstiger markedsverdien. I utgangspunktet vil en situasjon hvor markedsverdien er lavere enn verdien av eiendelene bli sett på som en attraktiv situasjon, spørsmålet er om man verdsetter disse eiendelene riktig.
Lynch peker på flere områder hvor denne typen selskaper kan finnes, men noen eksempel kan være i olje- og metallindustrien. Det å finne disse skjulte verdiene krever en reell kunnskap om selskapet som eier eiendelene. Lynch viser til at det er innenfor denne kategorien ens «lokale» fortrinn kan utnyttes best.
Det er viktig å være klar over at eiendeler ikke alltid er varige driftsmidler, og verdien til eiendelene vil variere med takseringsmetoden som benyttes. Bokført verdi er ikke pålitelig som indikator på virkelig verdi, siden den kan være over- eller undervurdert.
«Tournarounds»
Lync kaller selskaper som har levert dårlig over en lengre periode «ikke-vekst selskaper». Selskaper som klarer å gjennomføre en vellykket snuoperasjon (Tournaround) kan få en rask stigning i aksjekursen. Lynch peker på at av alle kategoriene, så er disse oppturene her minst relatert til utviklingen i det generelle markedet.
Hvis disse selskapene var en person: Konkursrammet person. De har potensial til å komme tilbake.
Annonse:
Utvalgskriterier
Analyse er sentralt i Lynch sin investeringstilnærming. Når han undersøker et selskap, forsøker han å forstå selskapets virksomhet og prospekt, inkludert komparative fortrinn. Han evaluerer om det finnes noen fallgruver, som kan forhindre at selskapet får en fordelaktig «historie». I tillegg, så kan ikke en investor gjøre en god investering, hvis historien har en lykkelig slutt, men aksjen ble kjøpt til en for høy pris opprinnelig.
Her er noen nøkkeltall Lynch ønsker å eksaminere:
Resultat fra år til år
De historiske resultattallene bør undersøkes for stabilitet og konsistens. Aksjeprisene kan ikke avvike lenge fra nivået på resultatene, slik at mønsteret til resultatveksten vil avdekke stabiliteten og styrken til selskapet. Ideelt, så bør inntjening gå jevnt oppover.
Resultat vekst
Resultatveksten bør passe til selskapets «historie» (se over) – hurtigvoksende selskaper bør ha høyere vekst enn saktevoksende. Ekstremt høy resultatvekst er ikke holdbart på sikt, men fortsatt høy vekst kan allerede være inkludert i den gjeldende prisen. En høy vekst i et selskap eller bransje, vil generere stor oppmerksomhet fra både investorer, som presser opp prisen, men også konkurrenter, som skaper et mindre godt konkurranseklima.
P/E
Inntjeningspotensialet til et selskap er det som primært bestemmer verdien til et selskap, men av og til kan markedet være overoptimistisk og overprise en aksje. P/E kan gjøre at en holder perspektivet, ved å måle den nåværende prisen opp mot siste rapportert inntjening. Aksjer med gode prospekter bør selges til en høyere P/E enn aksjer med dårlige framtidsutsikter.
P/E relativt til historisk P/E
Når en studerer P/E mønsteret over en periode på flere år (5-7år++), vil en kunne avdekke hva som er normale nivåer for selskapet. Dette bør hjelpe en med å unngå å kjøpe seg inn i aksjer hvor prisen ligger langt foran inntjeningen, eller sende en tidlig advarsel om at en bør ta noe gevinst i aksjen en eier.
P/E relativt til bransjens P/E
Sammenligning av et selskaps P/E forhold opp mot bransjens kan bidra til å avdekke om selskapet er et røverkjøp. Som et minimum bør det føre til at en spør seg hvorfor selskapet er priset annerledes.
PEG (=P/E relativt til veksten inntjeningen)
Selskaper med bedre utsikter bør selges til en høyere P/E, men forholdet mellom pris og inntjening kan avsløre røverkjøp eller overvurdering. Lynch har kommet frem til nøkkeltallet PEG, som er P/E relativt til den historiske inntjeningsveksten.
PEG Ratio = (P/E) / (Årlig EPS vekst)
En PEG < 0.5 blir sett på som attraktivt, mens en PEG > 2 indikerer overvurdering. For utbyttebetalende selskaper, legger Lynch dividende yielden til inntjeningsveksten. Formelen blir da:
PEG Ratio = (P/E) / (Årlig EPS vekst + Dividende Yield)
Dividende Yield = (Årlig DPS / Pris per aksje)
hvor DPS = dividende per aksje og P = pris per aksje
Med denne modifiserte teknikken, blir en PEG > 1.0 betraktet som dårlig, mens en PEG < 0.5 blir sett på som attraktivt.
Gjeldsgraden (D/E)
Hvor mye gjeld finnes i balansen? En sterk balanse skaper fleksibilitet for selskapet når det vokser eller opplever dårligere tider. Lynch er spesielt bekymret for bankgjeld, siden lånene bankene har gitt kan bli trukket tilbake i dårlige tider.
Netto kontanter per aksje
Netto kontanter per aksje blir beregnet ved å ta kontanter og kontantekvivalenter, trekke fra langsiktig gjeld, og dele resultatet på antall utestedende aksjer. Et høyt nivå gir en god støtte for aksjeprisen og indikerer finansiell styrke.
Utbytte (div) og utbetalingsandel (d)
Utbytter blir vanligvis betalt av større selskaper, mens Lynch foretrekker mindre vekstselskaper. Lynch foreslår at investorer som foretrekker utbyttebetalende selskaper, bør søke selskaper som også klarer å betale utbytte under resesjoner, og selskaper som har en 20- til 30-års historie med jevnt økende utbytter.
Varelager
Øker varelageret? Størrelsen på varelageret er spesielt viktig for sykliske selskaper. Lynch bemerker at særlig for produsenter og forhandlere er varelageroppbygning et dårlig signal, spesielt når varelageret øker raskere enn salget. På en annen side, hvis et selskap har slitt, så er varelagertømming det første tegnet på en snuoperasjon.
Kjennetegn Lynch finner særlig gunstige
Kjedelig navn. Produktet eller servicen selskapet leverer er i et kjedelig område. Selskapet gjør noe som er deprimerende eller ubehagelig. Det er negative rykter rundt selskapet. Lynch liker disse selskapene fordi alt det negative rundt disse selskapene også har en tendens til å være reflektert i aksjeprisen, slik at det vil være mulig å gjøre et røverkjøp.
Selskapet er en Spin-off. Lynch mener at disse selskapene får for liten oppmerksomhet fra finansmiljøene, og han mener at investorer bør følge med om insiderne kjøper aksjer i etterkant av utskillingen.
Hurtigvoksende selskap i en bransje med liten vekst. Vekstbransjer får for mye oppmerksomhet fra investorer (fører til høy pris) og konkurrenter.
Selskapet er et nisjeselskap som kontrollerer et markedssegment som det vil være vanskelige for en konkurrent å komme inn i.
Selskapet produserer et produkt som folk forsetter å kjøpe om det er dårlige tider. Folk kjøper for eksempel mat om det er dårlige tider. Selskaper som selger produkter som er nødvendige har også en tendens til å være mer stabile.
Selskapet bruker teknologi. Disse selskapene kan dra fordel av teknologisk utvikling, men har vanligvis ikke den høye verdsettelsen som selskaper som «produserer» teknologi ofte har.
En liten andel av aksjene er eid av institusjonelle investorer, og det er lav analysedekning. Selskapet vil da ofte være undervurdert (underanalysert).
Insiderne kjøper aksjer. Det er et godt signal at insiderne ser positivt på fremtiden til selskapet.
Selskapet kjøper tilbake aksjer. Tilbakekjøp blir et spørsmål når selskapene begynner å modne og får en kontantstrøm som overgår kapitalbehovene. Lynch foretrekker selskaper som kjøper tilbake aksjer, kontra de som velger å ekspandere inn i urelaterte bransjer. Tilbakekjøpene vil støtte aksjeprisen, og vil normalt gjøres når ledelsen mener at aksjeprisen er gunstig.
Kjennetegn Lynch finner ugunstige
- Brennhete aksjer i brennhete bransjer
- Selskaper (spesielt små) med store planer.
- Lønnsomme selskaper som er engasjert i oppkjøp hvor mye av poenget er økt diversifisering.
- Selskaper som har kunder som står for 25-50% av salget.
Annonse:
