Balansen til et selskap er vanligvis det første en ser på, hvis en ønsker å undersøke et selskaps finansielle styrke. I motsetning til resultatregnskapet, som er en detaljert beskrivelse av et selskaps inntekter og kostnader en gitt periode, så inneholder balansen en oversikt over et selskaps eiendeler og gjeld på et gitt tidspunkt. Tidspunktet er som regel i slutten av hvert kvartal eller år. Inntektene, kostnadene og kontantstrømmen som kommer inn og ut av selskapet i løpet av en periode, vises ikke i balansen. Balansen viser virkningen av alle transaksjonene som har blitt gjennomført i løpet av perioden.

Års- og kvartalsrapporter utgitt (lagt frem) av selskapet er det beste stedet å studere balansen, særlig siden en også vil finne regnskapsnoter i rapportene, som kan gi verdifull tilleggsinformasjon. Rapportene finnes på nettsidene til selskapene.

Det er tre hovedkategorier i balansen—eiendeler, gjeld(forpliktelser), og (aksjonærenes) egenkapital. Det er viktig i huske at balansen må balansere, slik som navnet også antyder. Formelt må en ha:

Eiendeler = Gjeld + Egenkapital

Eiendeler er midler som selskapet eier og bruker til å drive virksomheten med.  Gjeld er det som bedriften skylder andre. Egenkapitalen er det som er igjen (Egenkapital = Eiendeler – Gjeld), og kan sies å være selskapets «netto formue».

Eiendeler og gjeld oppstår som følge av forretningstransaksjoner f.eks. så kan selskapet utstede gjeld for å finansiere byggingen av en fabrikk. Transaksjonen vil øke både eiendelsseksjonen (fabrikken) og gjeldsseksjonen i balansen.

Ulike selskaper vil rapportere ulike poster i sin balanse (avhengig av f.eks. bransje), og de fleste selskaper vil også presentere noter i finansregnskapet som gir mer detaljert informasjon om hva som ligger bak de ulike balansepostene.

De fleste selskapsbalansene ser like ut, og viser de store eiendelskategoriene, slik som varelager og kundefordringer, og gjeldskategorier om leverandørgjeld og banklån. Balansen til en bank er merkbart annerledes, på grunn av den særegne virksomhetstypen. Store eiendelsklasser som banker må rapportere kan inkludere netto investeringer i verdipapirer og netto lån, mens rapporterte forpliktelser inkluderer innskudd og solgte verdipapirer.

I de neste seksjonene skal vi se nærmere på de ulike balansepostene og diskutere hvordan de kan brukes i en investeringsanalyse.

Eiendeler («Assets»)

Eiendeler er ressurser som kontrolleres av et selskap, og som er forventet å gi fremtidige fordeler. Enkelt sagt, så representerer disse eiendelene det som selskapet eier.

Annonse:

 

Omløpsmidler («Current Assets»)

En eiendel blir klassifisert basert på hvor lenge det er til den er forventet å bli konsumert eller omdannet til kontanter. Omløpsmidler er eiendeler som er svært likvide og som er det er forventet at en bruker innen det neste året eller den nåværende økonomiske syklusen. Omløpsmidler blir normalt listet opp etter hvor likvide de er. Kontanter, bankinnskudd og kontantekvivalenter blir normalt listet først.

Kontantekvivalenter inkluderer kapital som er investert i svært likvide aktiva og som kan brukes innen 90 dager. Disse investeringene inkluderer blant annet pengemarkedsfond.

Kontantbalansen er svært avhengig av selskapets bransje. Noen bransjer, slik som industriproduksjon, trenger å ha mer kontanter tilgjengelig enn mange andre bransjer. Når en analyserer størrelsen på kontantbeholdningen er det viktig at en vurderer den opp mot bransjenormen.

For lite kontanter lover ikke godt for en bedrift, og kan føre til spørsmål rundt dens evne til å opprettholde de daglige operasjonene og evne til å møte sine forpliktelser. Motsatt, så kan for mye kontanter være problematisk, fordi det kan medføre redusert lønnsomhetspotensial for bedriften.

En veldrevet bedrift bør klare å tjene mer gjennom sin normale drift, enn den gjeldende renten. En stor kontantbeholdning kan også føre til at ledelsen i et selskap gjør dårlige investeringer (med lavt avkastningspotensial), istedenfor å dele ut kapitalen til aksjonærene (utbytte/tilbakekjøp aksje). Selskaper med høyt vekstpotensial vil trenge kapital for å vokse. Omvendt, så kan bedrifter som bremser opp oppleve en periode hvor en har økende kontantbeholdning som følge av at kostnadene synker raskere enn inntektene.

Kundefordringer er verdien av beløpet kundene skylder bedriften for kjøp på kreditt. Relativt lave kundefordringer kan bety at bedriften er dyktige til å hente inn pengene som kundene skylder, at kredittrutinene de operer med er strenge (som kan være negativt for salget), eller at bedriften opererer i en bransje der kontantbetaling er vanlig (f.eks. restauranter).

Store kundefordringer kan bety at bedriften har vanskeligheter med å hente inn betaling fra kundene, eller at kredittrutinene de opererer med er for løse. En kan få en bedre forståelse for en bedrifts kundefordringer ved å analysere utviklingen i disse over flere år. Kundefordringer som øker mye raskere enn salget, vil være et faresignal, og signalisere at bedriften muligens løser opp på kredittrutinene for å øke salget. Økende kundefordringer kan også bety at kundene har problemer med å betale regningene sine, noe som er et bekymringsfullt signal for fremtidige inntekter og overskudd. I begge tilfellene så vil en større andel av fakturaene forbli ubetalt, noe som igjen vil redusere verdien av kundefordingene. Selskaper kan gjøre avsetninger mot potensielle tap i fordringene. Avsetningene vil være ledelsens beste estimat i kroner på størrelsen på beløpet som ikke vil bli betalt på grunn av kunders mislighold.

Varelager («Inventory») inkluderer deler, råmaterialer, produkter og andre usolgte varer som en bedrift holder for salg til kunder.  En viss lagerbeholdning er nødvendig for at en bedrift skal kunne møte etterspørselen uten å miste salg. En bedrift med et svært høyt nivå på varelageret risikerer å ikke klare å konvertere lageret til salg.  Størrelsen på varelageret er spesielt viktig i bransjer med kontinuerlig produktinnovasjon.  Over tid kan varebeholdningen bli forringet eller miste sin verdi.

I teknologibransjen, så vil produktene endre seg hurtig. Bedrifter med lav varebeholdning risikerer å miste kunder som forventer å få produktene umiddelbart/raskt. Bedrifter med høy varebeholdning risikerer å ikke klare å selge produktene til en fornuftig pris, eller å bli sittende igjen med produkter som er utdaterte.  Det er viktig å følge nøye med på utviklingen i varebeholdningen. Den bør normalt vokse omtrent like raskt som salget.

Forskuddsbetalte utgifter inkluderer varer og tjenester som er betalt, men som enda ikke konsumert, f.eks. så vil man ofte forskuddsbetale forsikring. Posten for forskuddsbetalte utgifter vil bli redusert når varen eller servicen blir levert, samtidig som kostnaden blir registret i resultatregnskapet.

Andre omløpsmidler kan være kortsiktige lån eller bundne midler som er av kortsiktige natur, og ikke kan knyttes direkte til kategoriene presentert tidligere.

De fleste selskaper viser summen av alle omløpsmidlene, noe som gjør det enklere å sammenligne verdien av omløpsmidlene med den kortsiktige gjelden.

Anleggsmidler («Long-Term Assets»)

Anleggsmidler er eiendeler som ikke skal brukes (opp) innen de neste 12 månedene eller den nåværende økonomiske syklusen. Anleggsmidler kan være aksjer, gjeld eller royalties som selskapet har til hensikt å beholde i en lengre periode.

Anlegg, eiendom og maskiner («Plant, property og equipment») inneholder faste eiendeler som et selskap trenger for å opprettholde driften. Faste eiendeler er for langsiktig bruk, og det er ikke meningen at de skal selges eller bli brukt opp hurtig. Posten består generelt av verdien til bygningene og maskinene minus den akkumulerte avskrivingen til disse eiendelene. Kostnaden til faste eiendeler blir avskrevetsom en ikke-kontant kostnad (gir ingen kontantstrøm) hvert år over den estimerte levetiden til eiendelen.

Enkelte typer faste eiendeler blir avskrevet raskere enn andre,f.eks. så vil datamaskiner ha en mye kortere levetid enn bygninger. Selv etter at en eiendel er skrevet helt ned, og den ikke har noen verdi i balansen, så kan den fortsatt ha en viss reell verdi.

Viktigheten av anlegg, eiendom og maskiner vil variere med ulike bransjer. Kapitalintensive bransjer, slik som industriproduksjon, vil ha mer kapital investert i faste eiendeler i form av maskiner og fabrikker. Det er viktig at en sammenligner verdien av et selskaps anlegg, eiendom og maskiner mot bransjegjennomsnittet.

Goodwill er merkostnaden som er betalt for et ervervet selskaps eiendeler, utover den regnskapsmessige verdien.  Goodwill er den immaterielle verdien som f.eks. ligger i en virksomhets gode navn og rykte (merkevare), kundekrets eller tilsvarende.  Selskaper kan ofte komme til å overvurdere goodwillen. Det kjøpende selskapet vil ofte betale en merpris basert på fremtidige synergier og markedsandeler, som blir eller ikke blir realisert.

Regnskapslovene krever at verdien av goodwillen vurderes årlig, og at verdien skrives ned hvis den sannsynlige verdien er lavere enn den rapporterte. Det er vanlig at analytikere trekker fra de immaterielle eiendelene fra egenkapitalen, slik at de sitter igjen med en verdi som er «mer» sikker.  

Immaterielle eiendeler er andre ikke-fysiske eiendeler som har en verdi, for eksempel varemerker, opphavsrett og patenter.  Immaterielle eiendeler som kan utløpe, slik som patenter og copyrights, mister verdi over tid når de nærmer seg utløpsdato og må derfor skrives ned. Avskriving er en ikke-kontantkostnad.    

Et selskap kan også eie andre langsiktige eiendeler, slik som bundne midler, overfinansierte pensjoner og utsatte kostnader.

Annonse:

Totale Eiendeler («Total Assets»)

Totale eiendeler er summen av omløpsmidler og anleggsmidler. Totale eiendeler vil alltid være lik summen av gjelden og egenkapitalen.

Gjeld/Forpliktelser («Liabilities»)

Gjeld er forpliktelser som krever et oppgjør på et fremtidig tidspunkt. Balansen viser hva et selskap skylder.

Kortsiktig Gjeld («Current Liabilities»)

Av definisjon er kortsiktig gjeld forpliktelser som har en forfallsdato som er mindre enn ett år. Disse forpliktelsene kan oppstå som følge av en rekke ulike transaksjoner, og dekker som regel flere linjer i balansen.

Leverandørgjeld («Accounts payable») utgjør som regel en stor andel av et selskaps kortsiktige gjeld. Leverandørgjeld er kreditt gitt til selskapet av leverandører, på samme måte som kundefordringer er kreditt gitt av selskapet til kunder og distributører.  Denne gjelden blir typisk betalt når varene selges og kundene betaler for varene. Leverandørgjelden vil normalt variere, men bør over tid ikke øke mer enn salget. Ser man at leverandørgjelden øker raskere enn salget, så kan det være et tegn på at selskapet har problemer med å betale regningene sine. Økende leverandørgjeld bør sammenfalle med økende kostnad for solgte varer og økende varelager.

Påløpte kostnader («Accrued expenses») representer kostnader som er påløpt, men som enda ikke er betalt. De vanligst påløpte kostnadene er leiekostnader og lønn.

Ikke opptjente inntekter («Unearned revenue») består av salg for ordrer som enda ikke har blitt oppfylt, eller tjenester som enda ikke har blitt levert. Inntektene blir vist som kortsiktig gjeld fordi pengene er mottatt av selskapet, og det er forpliktet til å levere produktet eller tjenesten inen de neste 12 månedene.

Kortsiktig andel av langsiktig gjeld er den andelen av den langsiktige gjelden som må betales innen 12 måneder.

Det er viktig å holde øye med den totale kortsiktige gjelden, siden det er viktig at et selskap har tilstrekkelig med likvide midler til å dekke forpliktelsene som skal betales. Har ikke selskapet nok midler, vil selskapet måte ta opp enda mer gjeld.

Langsiktig Gjeld («Long-Term Liabilities»)

Langsiktig gjeld er gjeld som forfaller om mer en ett år. Langsiktig gjeld kan inkludere utsatt skatt, langsiktig gjeld slik som obligasjoner, og pensjonsforpliktelser. Obligasjoner utgjør vanligvis en større andel av et selskaps langsiktige gjeld.

En bør studere den langsiktige gjelden nøye. På den ene siden kan et selskap som bruker langsiktig gjeld fornuftig skape verdier for aksjonærene. På en annen side så bør mengden langsiktig gjeld være rimelig. Ved å brukelangsiktig gjeld til å finansiere ekspansjon vil en f.eks. kunne dra nytte av skattefradrag (høyere rentekostnad reduserer resultatet, som gir lavere skatt), samtidig som ikke egenkapitalen utvannes (noe den blir ved å utstede flere aksjer). Ulempen er at selskapet må kunne betale tilbake lånet med renter. En annen ulempe er at obligasjonseierne er prioritert foran aksjonærene ved en eventuell konkurs. Kapitalintensive selskaper har behov for mer kapital, noe som ofte vil bety at de også vil ha en større andel gjeld. Det er viktig å analysere den langsiktige gjelden i forhold til hva som er vanlig i bransjen.  

Annonse:

Total Gjeld («Total Liabilities»)

Total gjeld er summen av kortsiktig og langsiktig gjeld. Totale eiendeler skal ikke være det samme som total gjeld, siden det vil bety at aksjonærene ikke har noen verdier i selskapet.

Aksjonærenes Egenkapital («Stockholders’s Equity»)

Egenkapital er verdien som er igjen etter at en trekker verdien av gjelden fra verdien av eiendelene. Egenkapitalen er firmaets formue, eller de netto eiendelene som aksjonærene kan legge beslag på.

Aksjene har en pålydende verdi som blir rapportert, men som generelt ikke har noen betydning. Kursen til aksjene handles ofte til en verdi langt over den pålydende verdien.  For å gjøre rede for forskjellen mellom prisen og pålydende, så har selskapene en post som kalles «Annen innskutt kapital».

En annen vanlig post er tilbakeholdt overskudd, som reflekterer verdien av overskuddene (gjennom årene) som ikke har blitt utbetalt til aksjonærene (utbytte).  De tilbakeholdte overskuddene har blitt reinvestert i selskapet.

Analytikere beregner ofte den bokførte verdien som varige driftsmidler minus den totale gjelden. Beløpet er verdien som aksjonærene rent teoretisk ville fått dersom selskapet ble likvidert.  Dette beløpet er forskjellig fra markedsverdien, som er inkluderer verdien av fortsatt drift.

Konklusjon

Balansen gir et øyeblikksbilde av et selskaps eiendeler, gjeld og egenkapital på et bestemt tidspunkt i tid. Det er viktig å analysere balanseutviklingen over en periode på flere år, så vel som i forhold til konkurrenter og gjennomsnitt for bransjen. For mange bedrifter er en år-til-år sammenligning av årsregnskapet bedre enn en kvartal-til-kvartal sammenligning på grunn av sesongeffekter. Store bestillinger, salg, eller oppstart av store prosjekter ved utgangen et kvartal kan også ha store innvirkning på kvartalsresultatene.

Annonse: