Professor Robert Shiller lagde CAPE eller syklisk justert P/E for å måle markedsverdsettelsen. CAPE er også kjent som blant annet Shiller P/E og P/E 10. CAPE er generelt en mer fornuftig indikator for markedsverdsettelsen enn P/E, fordi den eliminerer svingningene i P/E forårsaket av variasjon i profitmarginen gjennom konjunkturene. Den kan brukes til estimere fremtidig avkastning for et marked, en sektor, eller en enkelt aksje, og har vist god predikativ evne internasjonalt.
På slutten av 80-tallet klarte Robert Shiller å bevise at inflasjonsjustert selskapsresultater har gitt en relativt stabil årlig vekst på 1.6% i det amerikanske aksjemarkedet år siden 1871. Siden over gjennomsnittlig høy bedriftsinntjening i økonomisk gode år er kortvarig på samme måte som under gjennomsnittlig lav bedriftsinntjening, utviklet Shiller CAPE. CAPE betegner forholdet mellom den gjeldende markedsprisen for det gjennomsnittlige inflasjonsjusterte resultatet for de 10 siste årene.
CAPE måler om verdsettelsen til aksjemarkedet er høyere eller lavere enn det som er markedets gjennomsnittlige inntjeningsnivå, men også det nivået som en forventer at markedet vil vende tilbake til.
Med noen få unntak (blant annet nå), så har CAPE beveget seg i et bånd mellom 8 og 24 for det amerikanske aksjemarkedet i perioden 1881-2016, mens den jevnlig har vendt tilbake til gjennomsnittet på rundt 16.70.
Ved bare fire anledninger tidligere så har CAPE brutt gjennom toppen av båndet: I 1901, 1929, 1966 og 2000. For hver av disse årene har det blitt gitt gode årsaker til at gamle verdsettelsesparameter ikke skal brukes lenger, f.eks. introduksjonen av masseproduksjon, telefonen, bruddet med gullstandarden, Internett, og globalisering. Hver gang tok investorene feil: I hver av de årene nåde S&P 500 en ny topp. Investorer som investerte på de toppene opplevde virkelig kurstap over en periode på 15-20 år.
Mens høy CAPE har signalisert risiko, så har pessimistiske markedssentiment og attraktive CAPE blitt etterfulgt av en over gjennomsnittlig høy kapitalvekst over en lengre periode. For S&P 500 så har CAPE bare falt under 8 ved tre anledninger: I 1917, 1932 og 1980. I hver av de årene var S&P 500 på en historisk bunn. Årene ble i gjennomsnitt fulgt av en periode med 10.5% årlig avkasting, som i gjennomsnitt varte i 15 år.
Det kan være fristene å bruke CAPE til «timing» av markedet, f.eks. ved å gå helt ut av aksjer når CAPE stiger over et gitt nivå. Det bør en midlertidig ikke gjøre, siden en kan ha svært lange perioder der CAPE holder seg på et høyt nivå, samtidig som markedet gir en god avkastning. En bør heller justere andelen aksjer i porteføljen gradvis nedover med høyere CAPE.
Beregning av CAPE for S&P 500
1.Finn de årlige resultatene til S&P 500 selskapene de siste 10 årene
2.Inflasjonsjuster resultatene; tidligere resultater blir justert til nåværende beløp i dollar
3.Finn gjennomsnittet av de justerte verdiene (E10)
4.CAPE er lik prisen til S&P 500 indeksen delt på E10.
Hvordan CAPE predikerer markedsavkastningen
Hvis vi forventer at CAPE til markedet over tid vil vende tilbake til sitt historiske gjennomsnitt, så vil markedsavkastningen bestå av tre deler:
- Økning eller reduksjon av CAPE til sitt historiske gjennomsnitt
- Utbytter
- Selskapsvekst
Investeringsavkastningen er da lik:
Investeringsavkastning (%) = Utbytteavkastning (%) + Selskapsvekst (%) + (Gjennomsnitt_CAPE/Nåværende_CAPE) ^((1/T) -1)
CAPE nå (04.07.16) er 26.3 (57.5% høyere enn det historiske gjennomsnittet på 16.7), noe som impliserer en årlig avkastning på -0.2%.
Bruk i Norge for en Norsk Investor som investerer på Oslo Børs
For det første er det nyttig for en norsk investor å kjenne til CAPE for det amerikanske markedet, siden utviklingen i dette er sterkt korrelert med utviklingen på Oslo Børs. For det andre er det fullt mulig å bruke en variant som tar utgangspunkt i det norske markedet.
Annonse: